“I Onsdags Aften Klokken 5. opkom en halv Miil her fra Byen Ildebrand i en Huusmands-Plads under Gaarden Blachlien, Sr. Krenkel her i Byen tilhørende, hvorved foruden Huusmands-Bygningen, der forrige Aar af nye blev opbygt af Gaardens Eyer, ogsaa blev opbrendt Fiøset, tillige med en Koe, 6 Faar og 2de Sviin, der tilhørte Huusmanden, af hvis ringe Eyendeele lidt blev bierget”.

Den eneste navngitte personen i nyhetssaken, gårdseieren Henrik Krenkel, var fattigforstander i byen og hadde overtatt gården i 1745. Det er vanskeligere å finne informasjon om menneskene som bodde og arbeidet der hvor ilden hadde brutt ut. Artikkelen refererer til en husmann og hans familie, men nevner dem ikke ved navn. Som husmann bodde man på en utskilt del av hovedgården, gjerne sammen med kone og barn. Man eide ikke jorden man dyrket, og måtte derfor som regel betale en årlig festeavgift til jordeieren, i dette tilfellet Henrik Krenkel.

LIKTE DU DETTE? Les alle sakene i «Adresseavisen 250 år» her.

Man kan tenke seg til hvilken ulykke brannen må ha vært for en fattig husmannsfamilie, “hvis ringe Eyendeele” ikke var stort å skryte av i utgangspunktet. Tragedien forsterkes av at det var “Uforsigtighed ved 3de smaae umyndige Børn i Forældrenes Fraværelse” som var årsak til at brannen brøt ut.

En folketelling fra 1801 viser at det dette året bodde en “Huusfader” og “Hans kone” på Blaklien. Ekteparet het Ingebrigt Ingebrigtsen (født 1769) og Kirsten Hansdatter (født 1761). De bodde sammen med sin to år gamle sønn, samt Kirstens fem år gamle nevø og Ingebrigts 67 år gamle tante, som var enke. Det var selvfølgelig ikke ekteparet Ingebrigtsen som var husmenn på Blaklien da brannen brøt ut: Ingebrigt ble født to år etter brannen, mens Kirsten kun var seks år da ulykken inntraff. Vi har ikke klart å spore opp hvem som bodde på gården før ekteparet Ingebrigtsen. Kan det ha vært Ingebrigts foreldre, og dermed hans eldre søsken som hadde forårsaket ulykken? Eller var det Kirsten og hennes søsken?

Hvis noen av Adresseavisens lesere har ytterligere informasjon om denne saken vil forfatterne av denne spalten gjerne høre om det.

Adresseavisen ble første gang trykket i 1767 og er Norges eldste nålevende avis. I jubileumsåret presenterer Siv Gøril Brandtzæg og Johanne Kristiansen fra NTNUs forskningsgruppe Enlightenment News en ukentlig fra nøyaktig 250 år siden.