- Hun er null år, sier Nillas (snart seks) og peker på lillesøster Elle (ti måneder) i vogna.

Marte Schjetne har landet mellom ungene  og tar en bit av Big Bite-sandwichen i Torgkvartalet.

Travle tider? Er du i permisjon?

- Jeg er student, og har snart eksamen i psykologi. Jeg har pendlet fram og tilbake til NTNU.

Var det en stor overgang å bli tobarnsmor?

- Gubben jobber borte i ukedagene, så da er jeg alene med barna. Det var litt overgang, ja!

Hvordan merket du det best?

- Nillas begynte på skolen. Jeg gikk fortsatt på skole. Og med en baby … Det å få tid til å dra på trening, eller få alt til å passe: Dupp, skole, lekser, middag - og amming oppi det der…

Logistikk! Det er heftig!

- Ja, men når man får rutiner på det, går det.

Det tar litt tid å få rutiner på plass, ja, jeg kjenner til det. Noen ganger kjennes det som å leve i en tørketrommel. Blir det også lite søvn, kanskje?

- Hun har heldigvis vært en veldig snill baby. Sover nok og har spist og vokst og er blid og alt mulig rart, hehe. Så det er veldig greit.

Hun ser fornøyd ut her hun sitter nå. Hva med deg Nillas, har du fri fra skolen i dag?

- Neei, sier han.

- De er ferdige ti over halv ett. Jeg har hentet ham på skolen og kom rett hit, sier Marte.

Lærte dere noe morsomt på skolen i dag?

- Om bronsealderen, sier Nillas.

Bronsealderen?! Lærer dere om det i første klasse?

Han nikker ivrig.

Var det gøy å bli storebror, da?

- Mhm, nikker han bekreftende.

- Ja, han gledet seg fælt, sier moren.

Leker dere litt sammen, eller er hun kanskje for liten?

- Vi liker å leke, sier Nillas.

- Og du har begynt å lese for henne, du liker å lese, sier Marte.

Du nevnte trening. Du er veldig flink hvis du får til det oppi alt.

- Det har blitt veldig lite nå, men yoga hjemme går bra. Jeg har gått på yoga i Stjørdal, så da vet jeg hva jeg skal gjøre.

Moren min er veldig fan av yoga, og har i flere år sagt at jeg må komme i gang.

- Det var moren min som sa det til meg, og! Jeg hatet det første gangen. Det var bare vondt! Så prøvde jeg igjen, ordentlig, og da falt jeg pladask! Men nå har jeg ikke gjort yoga på halvannen måned. Det krever jo sitt dette livet, akkurat nå. I hvert fall nå når juletidene slår inn.

Har du begynt juleforberedelsene?

- Jeg har handlet noen julegaver, ja.

- Og så får vi julepålegg, skyter Nillas inn.

- Ja, i helgen hadde vi julepålegg. Julesylte, bekrefter moren.

Du er ikke en sånn som har julegavene klare i september?

- Det skulle jeg ønske! Hvert år tenker jeg at i år skal jeg være flinkere, så ender jeg alltid opp med å kjøpe gaver i siste liten likevel!

Panikk på lille julaften!?

- Jeg har vært der, ja.

Julestria, ja. Første november tenkte jeg at jula kom tidlig i år. Jeg synes det kommer tidligere og tidligere. Men, det tenker jeg jo hvert år.

- Jula kom i midten av oktober i år. Da var det julemarsipan i butikkene.

Har dere tyvstartet eller venter dere til desember?

- Vi venter til desember for at vi ikke skal bli altfor lei, hehe.

Hvordan er det, har du og mannen din vokst opp med forskjellige juletradisjoner?

- Dokker e kjæresta! utbryter Nillas.

- Ja, vi er kjærester, sier hun til sønnen, før hun svarer:

- Mannen min har en veldig liten familie og jeg har en stor familie. Der har det vært litt forskjell, men ellers har julefeiringen vært ganske lik.

Da vi slo sammen julaften hjemme ble mannen min plutselig kjempestresset klokken fem. Jeg skjønte ingenting. Jula synges inn nå, sa han. What, er det en greie, sa jeg. Har vi en deadline på julaften, liksom? Det har ikke min familie vært klar over.

- Ja, sånn er det. Det er i sånn stress man blir bedre kjent, hehe.

Hva spiser dere på julaften?

- Min familie pleier å spise kalkun. Pappa tåler ikke pinnekjøtt og mamma tåler ikke ribbe, så da har vi måttet gå for kalkun. Det var godt å få ribbe når vi kom til familien til mannen min!

- Mamma, når har jeg bursdag, spør Nillas.

- På lille julaften.

Så heldig du er! Gaver to dager på rad!

- Mhm.

Hva liker du best med jula, Nillas?

- At man får gaver.

Sender du ønskeliste til julenissen?

- Ja! Vi skriver på pc-en. Jeg ønsker meg masse lego. Og skateboard!

Hva annet opptar dere for tida?

- Nillas går på taekwondo, der blir det snart gradering.Vi har måttet øve på å stå i ro, men det har vi hatt godt av, sant Nillas? De er veldig flinke til å se gjennom fingrene på det, de er ikke så strenge.

- Mamma, si grunnsprinsippan, sier Nillas.

- Du skal jo kunne grunnprinsippene i taekwondo, selv, svarer Marte.

- Men si dem, du.

- Høflighet, ærlighet, iherdighet, selvkontroll og ukuelig ånd. Vet du hva ukuelig ånd betyr, spør Nillas journalisten.

At man må stå på uansett.

- At man ikke skal gi opp, sier Marte.

Nillas nikker. Elle vrir seg. Hun vil ut av vogna. Mamma Marte legger fra seg sandwichen, hun må til pers igjen.

Hjem til Hegra, lekser, dupp, amming, middag og legging.

Og snart er det jul.

Flere benkeslitere møter du her:

Karoline skulle egentlig vært på skolen, men så bare måtte hun hive seg i bilen og kjøre til Trondheim.

Ola Kindseth har vært fotomodell for Dahls pils.Nå freser han rundt på elsykkel og refser de rikes magemål.

Selv for en sikkerhetsrådgiver ser verden trygg ut fra Trondheim.