Kjære mann. Dette er en hilsen til deg som er drita lei. Drita lei alle drittsekkene der ute som ødelegger ryktet til den halvdelen av befolk-ningen som du tilhører. De som henger igjen i en annen tid, dengang menn trodde de kunne gjøre hva de ville med hvem de ville, bare de hadde makt. Ikke minst overfor unge kvinner, som de gjerne kunne «grab by the pussy» om de så skulle føle for det. Og det følte de jo, ettersom årene banet vei for at både bilringen og yrkeslivs-pondusen ble større, og sistnevnte kunne brukes til litt av hvert. Det har vært gode tider for kåte drittsekker med stort ego.
Men du, som nekter å si #metoo til denne gjengen av klåfingrede mannfolk med makt, jeg tipper at du også er drita lei av at det er de som skal definere halve befolkningen. Din halvdel.
Du, som gleder deg til pappapermisjon med bleieskift og babysvømming. Du, som elsker å lage mat når venner bes inn til middag, som synes det er helt greit at kona håndterer sirkelsag bedre enn symaskin, og som med dødsforakt går løs på rundvasken til jul.
Kjære moderne mann. Dette er en hyllest til deg som henter i barnehagen, som omsorgsfullt våker over syke barn, som kanskje ikke går i tog 8. mars, men som likevel synes at likestilling er den beste stillingen. Du, som ikke finner deg til rette blant de sinte unge menn som raser i debattfeltene med så sterke meninger om parkerings-plasser og bompenger at de synes det er på sin plass å slå en miljøbyråd Lan Marie Nguyen Berg med en spade og grave henne ned. De som ikke tåler at kvinner stikker seg fram, men som gjerne synes de av den grunn fortjener å bli voldtatt eller drept.
Jeg er temmelig sikker på at du vemmes av disse stakkarslige nettrollene, som riktignok er i fåtall, men likevel gjerne utbasunerer at de «er mange nok som gjerne vil ha tak i» en Auf-leder fra Jessheim fordi han har en tanke mørkere sjattering i huden og et eksotisk navn, og som mer enn gjerne er villig til å betale for at noen skal plassere ei kule i Mani Hussainis hode, den idioten, det udyret.
Jeg sender varme førjulstanker til deg, kjære mann. Nå, når du i disse dager kler deg i fin-dressen og drar på julebord med kvinnelige kolleger og venner uten å være med i den forstokkede gjengen av middelaldrende eller gamle griser som, selv om det står fisk på menyen, synes de har rett på å forsyne seg av «lammekjøttet».
Kjære mann. Jeg er så glad det er så mange av deg. Så mange som deg. Helt ok moderne norske menn. Som tenker: Ikke på min vakt. Som sier: #NÅFÅRDETJAGGUMEGVÆRENOK. I store bokstaver. Takk skal du ha.
hilde.ostmoe@adresseavisen.no