Kikkhullskirurgi ble tatt i bruk på 90-tallet i Norge, og har en rekke fordeler. Blant annet mindre smerte for pasienten, kortere liggetid og raskere rekonvalenstid. Sammenlignet med tradisjonell kirurgi er kikkhullskirurgi samfunnsøkonomisk besparende.

Ved en kikkhullopperasjon føres tynne rørformede instrumenter inn gjennom små kunstige hull i bukveggen, etter at den er utspilt av innpumpet, ufarlig gass. Et kamera føres også inn slik at kirurgen kan se innsiden av bukhulen på en TV-skjerm.

- Man kan lære de fleste kikkhullsoperasjoner på simulatorer i dag.  Derimot er det nødvendig å operere på dyr for å lære vevsfølelse og effekten av elektromedisinske instrumenter, det vil si instrumenter som forsegler blodkar og deler vev uten at pasienten påføres blødning sier Ronald Mårvik.

Ved St. Olavs hospital avholdes det ukentlig kurs for kirurger fra hele landet. Store deler av kurset omfatter øvelser ved bruk av simulator og dyr.
Konstituert overlege ved Stavanger Universitetssykehus, Birte Sofie Skudal, forteller at det er viktig å trene, slik at de kan prestere best mulig når det virkelig gjelder. Foto: Rune Petter Ness
Det er en fordel å være fingernem når man øver på å bli flink kikkhullskirurg. Birte Sofie Skudal forteller at utfordringen kan ligge i det å tenke via det kameraet viser Foto: Rune Petter Ness
Ved St. Olavs hospital skal kirurgene igjennom grundig opplæring før de kan gjennomføre kikkhullsoperasjoner på pasienter. Opplæringen omfatter både praktisk og teoretisk prøve. Foto: Rune Petterr Ness
Ved øvelse på simulator og operasjoner på dyr kan en lege redusere operasjonstiden med 40-60% og samtidig minske risikoen for pasienten med 50%. Konstituert overlege Anders Loe får veiledning av avdelingsoverlege Ronald Mårvik. Foto: Rune Petter Ness