Hver lørdag kan du løse fire nye oppgaver. I Trondheimsrebusen skal du komme fram til svaret ved å bruke opplysningene i oppgavene kombinert med kunnskap om Trondheim i nåtid og fortid.
Trondheimsrebusen er en gave fra Trondhjems Historiske Forening (THF) til Adresseavisens 250-årsjubileum. Faghistorikere som også er medlemmer i THF, går god for kvaliteten på det historiske innholdet. Eirik Lien i THF har utarbeidet oppgavene.
Les intervju med Eirik Lien og leder forTrondhjems Historiske forening, Jakob Maliks, her
Ukens oppgaver:
Spørsmål 193: Hun tok møteinitiativ for ei gruppe hun tilhørte som ikke bodde i byen og noen mente ikke hørte til i nasjonen. De kom og møttes i ei kirke. Møtet gjorde gruppa rettighetsbevisst. Seinere fikk møtedatoen en spesiell status. Skriften på veggen forteller det.
Spørsmål 194: Helt nødvendig, men lite attraktiv funksjon i gammel tid. Var utstøtt fysisk og sosialt. Har fått oppreisning skriftlig og visuelt.
Spørsmål 195: Et sted som er navngitt som mindre enn et annet sted. Har to navn, det nyeste etter en person som har hatt stor påvirkning på byen, gitt for å markere et jubileum. Stedet fikk sin allerede planlagte fasong etter en av mange katastrofer. Er ved starten på ei gate anlagt samtidig, oppkalt etter en annen viktig person for byen.
Spørsmål 196: Steingammel, den vestligste av sin type i Trondheim. Var tidligere også for dem som kom over vannet fra motsatt side.
Slik deltar du:
Oppgavene vil bli publisert på adressa.no og i Ukeadressa hver lørdag i 2017. Ved å sende inn svarene kan du hver uke være med i trekningen om å vinne jubileumsboka «Det sto i Adressa».
Svaret sendes til trondheimsrebus@adresseavisen.no innen tirsdag kl.24.00. Svaret på denne ukens oppgaver vil bli publisert sammen med neste ukes Trondheimsrebus.
Her er løsningen på Trondheimsrebusen del 48:
Spørsmål 189: Han har lenge vært og er fremdeles blant de verdensledende i sin sjanger. Det høres. Fornekter aldri sitt fødested. Det høres også. Og det er det satt offisiell pris på.
Arve Tellefsen
Født i Trondheim i 1936 og vokste opp på Møllenberg, begynte å spille fiolin allerede som 6-åring, svært uvanlig da. Han har fortalt om hvordan han sneik seg forbi husene i nabolaget mens han fortvilt prøvde å gjemme fiolinkassa og unngå snøballene på vei til spilletimer. Vi er mange som er glad for at han holdt ut det! Dro til København i 1954 og studerte ved konservatoriet der, understøttet av midler fra dem i Trondheim som trodde på talentet hans – med Olaf T. Ranum i spissen. I 1956 vant han Prinsesse Astrids musikkpris og i 1959 debuterte han i Oslo. Videre musikkstudier i USA, og karrieren hans ble internasjonalt befestet med Harriet Cohen-prisen i 1962.
Siden har han hatt konsertscener og orkestre i hele verden som sin arbeidsplass, konsertmester i Stockholm i 5 år, i Wien i 4 år. Men alltid med base i Norge. Sentral i starten av Norges Musikkhøgskole som første professor i fiolin. Han har også vært sterkt opptatt av kammermusikk, Oslo Kammermusikkfestival er hans verk. Han var selvsagt solist da Olavshallen ble åpnet. Og ikke minst lot han sin allsidige musikalitet og formidlingsglede blomstre i samspill med Knudsens & Ludvigsen, sammen med pianisten Kåre Ørnung. Han vant mange nye venner – og kritikk fra noen få «seriøse» musikere. Det siste tok han ikke seriøst.
I oppveksten spilte han på bydelslaget RBK, og har alltid tilhørt fan-klubben. Hverken det eller sin umiskjennelige trondheimsdialekt har han lagt skjul på. Det er aldri noen tvil om hvor han er fra. I 1997 utnevnte Trondheim kommune ham til æresborger. Utafor Frimurerlogen står statuen av ham, der byens konsertsal var i hans tid i byen.
Spørsmål 190: Et begrenset antall 300 år gamle planer for nye hus. Skulle gi enhetlig preg og kombinere funksjoner. Skulle utføres slik at de ikke skulle forårsake fryktet ulykke. Det ble ikke oppfylt, selv om mange brukte planene.
Generalløytnant Johan Wibes typeplaner
Etter bybrannen i 1708 ville generalløytnant Johan Wibe (1637-1710) ta et grep som skulle hindre flere slike storbranner. Han ville endre bygningsmønsteret i byen og fikk tegnet planer for standardiserte bygninger av ulike størrelser. Et av kravene var at de skulle bygges i mur for at branner ikke skulle spre seg slik som i en trehusbebyggelse. Typeplanene var praktiske og ble brukt av flere byborgere. Men med ett unntak fra spesifikasjonene: de ble bygd i tre! Et av eksemplene som er bevart på Folkemuseet på Sverresborg, er Hans Nissens gård, som lå i kvartalet ned mot Ravnkloa, mellom Munkegt og Prinsens gt med fasaden mot Olav Tryggvasons gt.
Wibe fikk utarbeidet 4 hovedtyper bygninger: 2 etasjer med 17 rom, 2 etasjer med 10 rom, 2 etasjer med 8 rom, 1 etasje med 7 rom. De skulle ha saltak, bygd med portrom, med plass til krambod. Det var for å kunne kombinere bolig og næring. De ble modeller for mange bygninger som ble oppført i byen utover på 1700-tallet.
Johan Wibe kom til Trondheim i 1682, rett etter den store Hornemannsbrannen i 1681, og byen var under full gjenreisning. Han fikk bygd en stor bygård til seg selv, der Kong Christian 5. var gjest. Han solgte gården til kongen, men gården gikk med i bybrannen i 1708. Den lå på den tomta som Stiftsgården ble bygd på drøyt 60 år seinere.
Spørsmål 191: Utendørs vitenskapelig jubileumsgave som reflekterer grunnleggere og klima som er mer enn 200 år gammelt. Står på et område som en av virksomhetene til giveren har gitt navn til.
«Refleksjoner», skulptur i Museumsparken
Denne skulpturen, kalt Reflexions, er Det Kongelig Norske Videnskabers Selskabs (DKNVS) gave til Trondheim da de feiret sitt 250-årsjubileum i 2010. Den står i det sørøstre hjørnet av Museumsparken, rett imot hjørnet til museets hovedbygning. Skulpturen skal hedre de tre framsynte grunnleggerne av DKNVS: Katedralskolens rektor Gerhard Schøning (1722-80), biskop Johan Ernst Gunnerus (1718-73) og historiker/etatsråd Peter Fredrik Suhm (1728-98).
Skulpturen er utformet av de to svenske kunstnerne Mats Olofgörs og Torbjörn Johansson. Den kan gi en stilisert assosiasjon til et minitempel med 12 søyler i et sikk-sakk-mønster mellom den sirkelformete grunnflata og en ring i overkant. I midten står en stor kule – en jordklode? Søylene og kula har en reflekterende overflate av stål som virker som speil – og reflekterer omgivelsene. Enhver kan gå inn i rommet og ha sine egne refleksjoner. Juryen sa om skulpturen: «Ved sine ytre og indre former og flater skal Reflexions være et sted og rom som inviterer til refleksjon og ettertanke.»
I tillegg reflekterer denne skulpturen en annen samtidig person med de tre grunnleggerne: multitalentet Johan Daniel Berlin (1714-1787). Han noterte temperaturen hver dag i Trondheim i perioden 1762-71. Dagens temperatur blir sammenliknet med gjennomsnittet av temperaturen den aktuelle datoen disse årene. Den blir samme kveld og natt synliggjort – reflektert – i lyssatt fargekode på skulpturen i 7 forskjellige varianter, fra rødt (mer enn 7° varmere), via hvitt ±1°, til fiolett (mer enn 7° kaldere). Fargeskalaen er forklart på en plakett ved inngangen til parken, i samme hjørne som skulpturen står.
Kong Harald 5, som DKNVS’ protektor, avduket monumentet 12. mars 2010.
Spørsmål 192: Ikonisk bygning bygd for et folkelig og populært innhold. Var forbundet med fart, latter, kamp, røyk og smell. En spesiell gruppe hadde i noen år en nostalgisk transportmåte hit. Har nå bare sporadisk den opprinnelige funksjonen.
Rosendal kino
Bygninga ligger i Innherredsveien, litt på skrå imot Lademoen kirke og ved siden av gården Rosenborg. Den ble oppført i 1921 i nyklassisistisk stil, arkitekt var Erik Glosimodt (som tegnet stasjonsbygningene over Dovre og omkom i Nidareidulykken 1921). Den lå da så vidt på Strinda-sida av daværende kommunegrense mellom Trondheim og Strinda. Grunnen var at Trondheim hadde kommunal kinodrift, mens private kunne drive kino i Strinda. Trondheim kommune overtok imidlertid kinoen i 1957. Trikkesløyfa rundt Voldsminde gikk i Innherredsveien like forbi, og det var holdeplass like ved inngangen. Filmrepertoaret var preget av western, komedier og barnefilmer. De amerikanske barnefilmene med Helan og Halvan, Rakkerungene og liknende var spesielt populære på 1950-tallet. Og mange hadde sine westernopplevelser med Roy Rogers og Hopalong Cassidy her, de hvite nybyggerne i kamp mot rødhudene og de «reddende englene» i form av amerikansk kavaleri, som alltid kom akkurat tidsnok – til stor jubel fra publikum!
På 1960-tallet var filmene med den hardtslående Eddie Constantine i hovedrollen et ganske fast inventar på kinoen. Da arrangerte studentene sin «Eddie-val» og leide gammeltrikk som transport dit. Den ordinære kinodriften ble lagt ned i 1986, og lokalet har siden da hatt ulike funksjoner. Den står nå foran en oppussing og utbygging har startet for å få til et mer allsidig kulturhus. Planen er at teaterhuset Avant Garden skal holde til her.
Ukens vinner:
Vinner av ukens rebus er Gunvor Ahlers, 7046 Trondheim. Vi gratulerer!
Alle ukevinnerne er mot slutten av Adresseavisens jubileumsår 2017 med i trekningen av en en skreddersydd guidet tur med byhistoriker Terje Bratberg gjennom Trondheims veiter!
Her finner du flere oppgaver å bryne deg på
Festningen lagt ned i 1816, men fungerte etter det som brannvaktsted med kanonbatteri for varsling. Under siste verdenskrig monterte tyskerne kanonstillinger med retning mot fjorden og havna. Dessuten brukte de en spesiell del av festningsområdet til rettersted. Det er markert som minnested.
I dag er den saluttfestning og offentlig flaggsted. Området er åpent for alle når flagget er heist. Kommandantboligen er nå kafé. Noen av kasemattene er ominnredet og pusset opp, og blitt kafe/ forsamlingsrom/møtelokaler og toaletter. Et er gjort til minnerom for dem som ble henrettet her under krigen.