Å kjøpe et gammelt trehus fra rundt 1910, er neppe for den som vegrer seg mot å brette opp ermene. I alle fall ikke når trehuset har vært på hendene til festglade studenter i 18 år.
Dette vet Maiken Skog ett og annet om. Selv om hun også synes det er fint å tenke på all den moroa studentene nok har hatt her. Det stakkars trehuset fikk hard medfart i årene det fungerte som et storkollektiv.
Huset kjøpte Skog på impuls for noen år siden. Og etter at sjokket over å sitte som huseier av oppussingsobjektet hadde lagt seg, var det bare å gyve løs på lagene av ulike materialer på vegger og gulv.
Fra Maikens vinduer er det utsikt over byen og Trondheimsfjorden. Bare det alene synes Maiken Skog er verd alt arbeidet.
– Uansett hvilket rom du er i møter du denne utsikten, og dagslyset flommer inn gjennom store, originale vinduer.
Skog mener huset er svært solid.
– Her er materialer med ekstremt god kvalitet. Jeg våger meg utpå med en påstand om at det lages for lite av slike materialer i dag.
Selv uten å ha blitt tatt vare på, duger gulvene i massevis. Vinduskarmene holdt det å pusse og male, det solide treverket er førsteklasses.
– Alle dører er originale fra byggeåret og fungerer helt perfekt. Trappen til andre etasje synes jeg er praktfull med sin sirlige nedfelte intarsia i gelenderet, sier Maiken Skog.
Intarsia er en håndverksteknikk hvor man bruker tynne finérark av samme tresort, for å skape mønster.
En tur i byarkivet avslørte at huset er bygget i perioden 1910-12, av intet mindre enn en artillerikaptein. Det var han som sørget for å forme trappen til andre etasje som en bro på et skip. Slik kunne kapteinen ha oversikt over hva som foregikk i huset når han var hjemme, har en eldre nabo fortalt.
Hentet frem panelet
Selv om mye er tilbakeført til det opprinnelig, gjorde Maiken et for henne viktig grep.
– Først tenkte jeg å beholde det gamle kjøkkenet, men det ble for lite og passet ikke med vår måte å leve på. Spisestuen ble derfor omgjort til kjøkken. Det er et stort rom med de kvalitetene som trengs, samt en formidabel utsikt over byen og fjorden, mye dagslys!
Under lag på lag med plater, glassfiberstrier og ymse tapeter kom også rupanelet, underpanelet, frem. Maiken Skog likte umiddelbart den rustikke følelsen det ga. For å ta vare på det, behandlet hun det med naturolje.
– Panelet gir lunhet til det ellers store rommet og den lyse stuen.
Siden det skjer så mye på kjøkkenet, valgte hun en enkel kjøkkeninnredning til de gamle sittemøblene, samt en leken belysning.
– Inndelingen med arbeidsstasjoner, oppbevaring, soner for å sitte og slappe av, eller sosialisere fungerer suverent. Den gamle rokokkosofaen og stolen foran vedovnen er gode å slappe av i, og barstolene gjør kjøkkenøya til et naturlig samlingssted.
Noe av det Skog setter størst pris på, er veggmaleriet på kjøkkenet.
– Det kan jeg takke kunstneren Milosz Flis for. Temaet var å ta barokken inn i vår tid siden huset er bygd i senbarokk stil. Føringen han fikk var å bruke mørke og dype farger, ellers fikk han utfolde seg fritt. Resultatet bare elsker jeg, og det endrer seg totalt avhengig av årstidenes lys. Det er bare en ting å si: Kjærlighet!
Felles og privat
Også uterommet er en viktig del av huset.
– I vår ble terrassen revet. Den så ut som om huset rakte tunge til verden. Å erstatte den med en trapp ned til plenen, ble vellykket.
Når trønderværet er i godlune, er trappen et yndet sted å starte dagen, med en kopp kaffe i hånden.
– En god kopp kaffe om morgenen er et must før jeg kan si et eneste ord til noen, eller oppfatte andres ord.
Utenfor er hagen enda i utforming. Til nå er den opparbeidet med en plass med oppdalsskifer og en liten permakulturhage hvor det kan høstes poteter, grønnsaker og urter.
– Husets beboere og leietagere har hver sine private soner, samt et fellesareal i hagen når vi ønsker å være sosiale. Rundt bålgruen har det vært delt mange gode stunder, og tipien av bjørkestammer er et yndet tilholdssted for barn om sommeren.
Maiken Skog liker å fylle huset med folk.
– Store, gode arealer gjør at dette kan være et hjem til flere. Det er mulighet for å leve med både egen husholdning, samt å ha rom for sosialt fellesskap.
Leietagerne og Maiken Skogs utflyttede barn har sine private soner, samt rom for felles aktiviteter. På loftet er det et musikkøverom som benyttes av to musikkstudenter. Hallen brukes til små intimkonserter og poesikvelder. Den gode kollektivånden lever videre, bare i en annen skala og på en annen måte, med privatlivet intakt.
Maiken innrømmer det gjerne, det var en smule galskap å begi seg det sårt trengende trehuset i vold, både økonomisk og med tanke på alt arbeidet. Men med iherdig egeninnsats og hjelp fra gode venner, gikk det bra.
– Man må ikke la seg stoppe av redselen for å feile. Resultatet er en fantastisk opplevelse, fordi man har våget å prøve.
hjem@adresseavisen.no
