Fremdeles er kun 14 prosent av norske bønder kvinner, til tross for at odelsloven skal sikre at kvinner og menn er likestilt som arvtakere av gården.

Fredag 31. oktober disputerte Reidun Heggem (42) med en avhandling om et norsk landbruk i endring og hvordan den «nye», moderne bonden slett ikke trenger «traktorgenet», og vel så gjerne kan være en kvinne som en mann.

Hvorfor har du valgt dette temaet?

– Jeg har bestandig vært opptatt av jenter i landbruket. At kvinneandelen i norsk landbruk fremdeles er så lav, er utrolig og et paradoks i likestillingslandet Norge. Landbruket er bastionen som står igjen. I tillegg til en stor landsdekkende survey blant bønder, har jeg hatt dybdesamtaler med rundt 30 foreldre om hvem som tar over gården og hva som ligger bak. Og veldig mange mener det er en medfødt forskjell mellom gutter og jenter som har betydning for hvem som egner seg beste som overtaker.

Så på gårdene er det ennå sånn at småguttene leker med traktor og småjentene med kjøkkenhage?

– Ja, det er fremdeles en oppfatning at menn har et «traktorgen», og mange mener dette gjør dem best egnet til å innta bonderollen. Samtidig ser vi en argumentasjon blant bønder der de trekker fram poenget om at det i et moderne landbruk ikke trenger å være «traktorgenet» som er utslagsgivende for hvem som er best kompetent. Landbruket utvikler seg til å bli multifunksjonelt, og med ny næringsutvikling kreves nye former for kompetanse. Med framveksten av grønn omsorg og turisme må den gjerne kalles «feminin», for det er jenter som i størst grad drar til byen og skaffer seg en generell høy kompetanse.

Det er i ferd med å skje kjønnsmessige endringer også innenfor landbruket?

– Ja, det er i hvert fall en endring i at de foreldrene som driver gård med grønn omsorg og turisme i større grad enn de konvensjonelle bøndene synes at jentene er bedre egnet i yrket. Men det bildet jeg tegner, er et her-og-nå bilde. Jeg kan ikke si noe om hvorvidt en feministisk bølge vil skylle over næringen i fremtiden. Men det kan se ut som om jentene får et større spillerom i et multifunksjonelt landbruk, i forhold til de som driver innenfor mat og fiber.

«Mat og fiber»?

– Ja, det konvensjonelle landbruket med dyr og jord. Kanskje skulle vi ha utvidet landbruksbegrepet sånn at vi hadde fått med flere av brukene som i dag faller utenfor produksjonsregistrene? Da ville vi nok sett en annen statistikk også når det gjelder kjønnsfordeling.

Er det noe som særlig har overrasket deg i arbeidet med dette temaet?

– Jeg må si at jeg ble overrasket over hvor grunnleggende oppfatningen var av de medfødte forskjellene mellom kjønnene.

Hva er din egen bakgrunn?

– Jeg har vokst opp på gård i Rennebu. Jeg var odelsjente, men det er lillebroren min som har tatt over gården. Men denne avhandlingen er ikke payback-time, altså! Jeg var av dem som flyttet til byen for å ta utdanning, traff mannen min og valgte selv en annen vei. Det er jo litt tilfeldigheter. Jeg føler en veldig lettelse over at broren min tok over. At det er lys i vinduene.

Hvem vil du framsnakke?

– Da vil jeg trekke fram faren min. Med disputas og tre unger har alt stått på hodet. Faren min er en person jeg kan ringe om absolutt alt og han fikser det!

Ikke payback-time: Reidun Heggem var selv odelsjente, men valgte en annen vei og er glad for at lillebror Vegard har overtatt. Foto: Terje Visnes