Det var den gangen Rosenborg spilte underholdende kamper, ja, sågar vant. Det begynner å bli noen år siden man gledet seg stort til en RBK-kamp. Nå er det ofte angst og fortvilelse som preger følelsesregisteret til en RBK-supporter.
Alt lå dermed til rette for at jeg kunne la meg begeistre av et nytt lag. Jeg var nylig i USA, og da er det obligatorisk å dra på et sportsarrangement. Man har jo alle hørt om pauseunderholdningen, ølsalget og den fantastiske stemningen på slike arenaer. Ganske tilfeldig havnet vi på en baseballkamp mellom hjemmelaget San Francisco Giants og San Diego Padres. Giants vant 9 - 3. Jeg kom ut av den mørke RBK-tunnelen og så lyset på AT&T-park på Willie Mays Plaza. Jeg var frelst av baseball og Giants.
Hvis du husker gode gamle slåball fra gymtimene på barneskolen, så har du en viss formening om hvordan baseball fungerer. Det er selvsagt forskjeller. Blant annet er det uendelig flere regler som det er umulig å bli klok på for en utenforstående. Og mens vi på barneskolen nøyde oss med å spille i en liten halvtime, inkludert oppvarming, er det ofte at en baseballkamp i USA varer i 3,5 time. Til tross for at jeg forsto omtrent 40 prosent av spillets mer finere nyanser, var jeg solgt. Mine nye helter heter nå Madison Bumgarner, Hunter Pence, Buster Posey og Joe Panik. Min nye Gud heter Bruce Bochy, og er ifølge amerikanske medier en genial manager som alltid vet å bruke de riktige spillerne.
I løpet av de tre ukene vi var i California, klarte Giants å kvalifisere seg til World Series. Det skulle vise seg å være den nasjonale cupfinalen i baseball. Dette med «world» skal man ikke ta for bokstavelig. Men ferden til Giants mot «cupfinale» ble også en anstrengende affære for de norske turistene. I stedet for å oppsøke turistattraksjoner og spise på fancy restauranter rundt omkring i California, ble det til at vi - de nyfrelste Giants-tilhengerne - dro på leting etter sportspuber som viste Giants-kampene. Der ble vi gjerne sittende i fire timer. Og gjett om tida fløy mens man drakk øl til 18 kroner og jublet sammen med bartendere ikledd Giants-drakter. Hvor lenge er det siden man følte at tida gikk raskt i selskap med Rosenborg?
Nå skal mine nye helter hente hjem trofeet, men først må de slå Kansas City Royals i en finaleperiode hvor den beste av sju kamper står igjen som seierherre. Men å være en lojal Giants-fan i Norge er ikke så enkelt som man skulle tro. På grunn av tidsforskjellen begynner kampene midt på natta, og da jeg skulle lese referat fra den første finalekampen var det tydelig at det forstatt gjensto en del læring. «The Giants produced their third-biggest scoring output in 20 World Series openers, and a big part of the reason was Pence, who came in with a .256 batting average and three extra-base hits – all doubles – in 39 at-bats this postseason». Med andre ord så hadde det vært fint om RBK kunne gi meg troen igjen. Og ikke minst nattesøvnen tilbake.