Spørsmålet kommer lenge før noen i familien har fått i seg tiltrengt føde etter barnehage, skole og jobb. For min del gir dette også næring til den potensielle lystløgneren jeg er i ferd med å bli.

Hun på kjøkkengulvet har ikke fått på plass seksårsjekslene, men allerede får foreldrene nok spørsmål å tygge på. Selvfølgelig fortjener ungene svar når de spør, men av og til kan det være greit å prøve å utsette spørsmål som garantert kommer i kjølvannet av denne typen undringer. Jeg snakker om voksnes lystige løgner.

Denne gang er jeg kun en uskyldig bivåner. Jeg har begynt å samle på andre foreldres hvite løgner. Det er fadderungen som står blåøyd med det potensielt eksistensielle spørsmålet. Jeg har kun skrevet under på å bidra dersom foreldrene ikke selv kan trå til. Her er det bare å ta et steg til siden og lære.

Allerede begynner listen på lystløgn-blokka å bli fyldig. Også med trivielle spørsmål. Slik som kompisen min, som i flere år gikk rundt og fortalte ungen at musikken fra isbilen var signalet for at de var utsolgt.

I den mer morbide gata kjenner jeg ei som først i godt voksen alder fikk vite at familiekatten aldri ble gitt bort til onkelen på Østlandet. Mang en gullfisk er også blitt sjøsatt og byttet ut over natta. Spørsmålet er bare hvor man skal dra grensen for hva som er snille bortforklaringer og hva som bare er feighet fra foreldre.

Hjemme hos oss tasser en halvannet år gammel pode. Foreløpig kretser de verbale spørsmålene for det meste rundt hvor ballen, traktorer og mamma befinner seg. Rekkefølgen kan variere. I fremtiden, når det kommer til stykket, handler det om å være tøff nok til å takle flauheten, fremfor å lyve. Det beste er kanskje å finne en løgn som også er sannhet.

Hittil har jeg for det meste strukket meg til vederstyggelige ting som at Cola smaker æsj eller at det ikke er flere rosiner igjen. Sannheten er at Cola kanskje smaker æsj, han har bare aldri fått smakt, og at de andre rosinboksene i skapet ikke er med i diskusjonen.

Samtidig er vi veldig klar på at historier om stork og bestøvede blomster for lenge siden er utdatert. Vi skal i utgangspunktet svare ærlig når ungen spør. Men lystløgner-trangen i meg åpner for å være tilbøyelig i situasjoner. Det finnes grenser for hvor ærlig og detaljert man trenger å være med sannheten.

På kjøkkenet til fadderungen står jeg med den mentale notatblokken klar. Jenta har foreldre med god trening i å takle denne typen utfordringer.

- Sæd, sa du? Moren tenker seg nøye om. De to andre ungene i huset har for lengst vært gjennom hele forklaringen på hvordan lillesøster ble til. Her er det viktig å gi nok informasjon, uten å si for mye.

- Jo, nå skal du høre, fortsetter moren, og forklarer teknisk og enkelt hva som er væskens hovedoppgave i forplantningen. Uten de store utdypningene.

- Å ja, i barnehagen sa de at det betyr «trist», på engelsk.

Dette tankestreifet er blitt publisert på pluss, og sto på trykk første gang 04. august 2012 i Ukeadressa.