Påskuddet var å besøke den 14. internasjonale arkitekturbiennalen. Utstillingen har i år overskriften «Fundamentals» og er kuratert av den nederlandske arkitekten Rem Koolhaas. I tillegg til to store tematiske fellesutstillinger, deltar 66 land med sine nasjonale utstillinger. Det vil føre for langt i denne spalten å gi et samlet inntrykk av utstillingen. Jeg skal derfor nøye meg med å videreformidle ett budskap som gjorde særlig inntrykk, både fordi det var formidlet på en overbevisende måte og fordi jeg opplevde det som viktig og betimelig. Budskapet var framsatt av landskapsarkitekten Stig L. Andersson i den danske paviljongen, og lyder slik: «I suggest that empowerment of aesthetics should be the fourth contribution to the United Nations Brundtland Report’s (1987) three sustainable values to form the new direction of our world: Social, Environmental, Economical and Aesthetics.» (Fra den danske utstillingskatalogen, s. 49.)
Det er viktig å merke seg at estetikk i denne sammenhengen ikke handler om hvordan noe ser ut eller om det vakre eller det som er visuelt tiltalende. Ifølge Andersson omfatter estetikk alt som berører vårt sanseapparat, det som får oss til å føle, erfare, undres, oppdage, reagere, reflektere over og lede oss til nye erkjennelser og nye måter å omgås hverandre på. Andersson kritiserer den ensidig rasjonelle tilnærmingen som preger diskusjonen om bærekraft. Han tar til orde for at vi må gjenoppdage den estetiske dimensjonen som et nødvendig komplement til det vitenskapelige og målbare. Han mener at et av vår tids største problem er at vi har underkjent betydningen av det estetiske og har satt vår lit til rasjonaliteten som vår eneste ledesnor. Vi er på feil vei dersom det som kan telles og måles ikke balanseres mot kvaliteter og sanseinntrykk.
Installasjonene i den danske paviljongen gjør det mulig å oppleve på kroppen hva Andersson mener med estetiske erfaringer. Det samme gjør Venezia i seg selv. Men vi trenger ikke reise så langt, estetiske inntrykk finnes over alt. Hvis vi ikke tar slike sanseopplevelser med i betraktning når vi foretar valg som får betydning for samfunnsutviklingen, vil løsningene vi foreslår neppe bli bærekraftige i det lange løp.