I morgen lørdag klokken 16 møter laget serievinner LSK Kvinner til cupfinale i Telenor Arena. Kapteinen selv tror på seier.

– Om du ser på tabellen, er vi jo klare underdogs. Men vi kan hamle opp med de beste lagene. Vi har et bra kollektiv. Og mye ligger i hodet. LSK er vant til å vinne, men de har alt å tape.

Du var med i 2002, da laget ditt tok cupgull sist. Hvordan er det å spille cupfinale?– Det kan ikke sammenlignes med noe annet! Under cupfinalen får damefotballen den oppmerksomheten den fortjener. Rammen rundt kampen er veldig bra. Media er interessert, det er noen fra kongehuset på tribunen og opplegget er proft. Da føler vi oss proffere også, for å si det mildt.

Hva legger du i det?– Jeg har vært veldig heldig denne sesongen, fordi jeg har hatt en sponsor som har kjøpt meg fri fra jobben min som fysioterapeut ved St. Olavs Hospital. Men de andre jentene har studert og jobbet for fullt, samtidig som de bruker like mye tid på fotball som mennene på høyeste nivå. Det er opp mot ni treningsøkter i uka.

Og du kaster inn håndkleet etter dagens finale. Hvorfor?– Jeg er 32 år og har vært med på mye. Jeg føler det er på tide å prioritere litt annerledes. Fotballen binder opp mange helger, jeg har måttet si nei til både bryllup og konfirmasjoner. Samtidig gror det godt i Trondheims-Ørn nå. Flere unge spillere vil gjøre det godt. Og så har jeg blitt mor, da. Da endrer perspektivet seg litt.

Hvordan?– Man får litt dårlig samvittighet av å bruke så mye tid på seg selv. Datteren min er to og et halvt år nå, og jeg vil gjerne legge opp tiden litt på hennes premisser.

Dere er en skikkelig fotballfamilie. Du er jo gift med Trondheims-Ørns trener Thomas Sandø Dahle. Hvordan er det?– Litt både-og! Det er de nærmeste man kan bli mest sint på. Men på trening må man være profesjonell. Jeg er jo ikke alltid enig med ham, men det ville jeg kanskje ikke vært uansett hvem som hadde vært trener. En liten utfordring er at lagvenninnene mine også er mine venninner privat. Kanskje er noen av dem skuffet over å bli vraket, og da er det litt vanskelig å være gift med treneren.

Det blir flere lojalitetsforhold?– Ja. Thomas er en fantastisk snill og god mann. Men jeg skjønner at folk blir forbanna når de ikke får spilletid og er uenig i laguttaket! Heldigvis er jeg i den posisjonen at jeg er god nok til å spille. Det hadde nok vært verre om jeg var i vannskorpa for en plass på laget.

Du beskrives som en bærebjelke på Trondheims-Ørn. Hva ligger i det?– Jeg er nok en vinnertype. Jeg gir alt, går foran og har erfaring. Samtidig er jeg god til å gi både ris og ros. Men det er flere bjelker på laget. Alt ligger ikke på meg.

Hvem vi du framsnakke?– Min lagvenninne Inger Ane Hole. Hun har vært god i mange år og har en sterk lojalitet til klubben. Men hun har ikke fått så mye kred som fortjent, før hun nå endelig er blitt tatt ut til A-landslaget. Inger Ane er en fantastisk person som tar vare på alle rundt seg og gjør alt for laget!

Blir det ikke litt vemodig for deg å legge opp?– Jeg kommer nok til å felle noen tårer når det synker inn. Jeg er veldig følsom og blir fort rørt. Men jeg gleder meg også til friheten. Og å trene fordi jeg har lyst, ikke fordi laget er avhengig av at jeg holder meg i form.

Hva skal du drive med, bortsett fra å jobbe og pleie familielivet?– Da jeg gikk gravid, hadde jeg en plan om å strikke og å lære meg å spille piano. Det har jeg fortsatt lyst til. Jeg gikk i korps som ung og kan lese noter. Så det er ikke for seint!