Hun har fått mye oppmerksomhet fordi hun var ung da hun ble varaordfører og siden ordfører, Ida Stuberg. Vel, vi kan tilføye at hun ikke akkurat var en olding da hun begynte å bygge hus heller. 19 år gammel var hun da hun og Terje bygde hus på ei tomt utskilt fra Terjes hjemplass. Siden har tre gutter kommet til.
Noen erfaren husmor med innarbeidede arbeidsrutiner var hun naturlig nok ikke da huset ble planlagt.
– Det er nok en del ting jeg ville gjort annerledes dersom jeg skulle bygd hus i dag, men i det store og hele er jeg fornøyd, sier Ida. Noe av det viktigste for henne er nærheten til storfamilien. Den hadde hun selv i sin oppvekst, og den er hun glad for å kunne tilby egne barn.
– Og ellers er det jo godt å leve ved den gylne omvei da, sier hun, og ler litt av egen slagordformulering. Men hun mener det og utdyper gjerne.
Kortreist skinnfell
– Det er mange trivelige, flinke folk som er samlet her. Ambisiøse folk som jobber hardt for å nå sine mål. Og som gjerne jobber i fellesskap. Og de mange aktørene gjør at vi har god tilgang på kortreist mat og lokal kunst. Ordførere er jo lokalpatrioter, smiler hun og inviterer til bords. Det lange spisebordet i stua lokker med lokale spesialiteter. Ost, skinke og sjokolade for å nevne noe. Som nytes på lokalprodusert keramikk.
Keramikk er det også mye av på veggene. Fat som de har fått i gave til runddager og konfirmasjoner. Bilder som er malt av lokale kunstnere. Og i stolene ligger skinn fra sauer som har beitet på en gård en kilometer lenger ned i veien.
– Grå trøndersau, sier Ida.
– Jeg liker fargespillet. Og det er jo ekstra stas at de er sauer fra vårt eget nabolag.
Ida kombinerer lokale produkter med noe design og det hun ellers måtte falle for. Opptatt av merker og navn er hun etter eget utsagn ikke, så når et og annet kjent produkt har funnet veien inn, handler det om smak og behag. Så blir blandingen slik det blir i de fleste, vanlige hjem: noe dyrt og noe billig. Dog altså med en større andel kunsthåndverk enn i et gjennomsnittlig småbarnsfamiliehjem.
Rydde og organisere
Når vi sitter ved spisestuebordet har vi kontakt både med kjøkkenet og resten av stua. Det er hyggelig og flott når rommene er ryddige, men Ida innrømmer at hun ønsker seg et skjult grovkjøkken, et rom med skyvedører som kan lukkes for å gjemme rotet.
– Det hadde passet meg ypperlig, ler hun. Når det er sagt er hun glad i kjøkkenet sitt. Det er god plass der, slik at flere kan jobbe samtidig, en klar fordel når storfamilien på 15-16 mennesker ofte spiser sammen. På kjøkkenet henger også en av Idas viktige verktøy for å organisere hverdagen: en familieplanlegger med bilde av familien i toppen og én kolonne for hvert familiemedlem. Her føres ukas gjøremål inn på en stor og dekorativ tavle.
–Jeg synes den er kjempefin. Vi har særlig god bruk for den siden jeg har mye møter på kveldstid. På denne måten er det lettere å holde oversikt og planlegge hverdagen, sier hun. Akkurat familieplanleggeren er kjøpt på nett. Men ellers forsøker Ida Stuberg å handle lokalt. Hun synes også de får tak i det meste i brukbar nærhet og skryter av at Inderøy kommune har et godt og bredt tilbud. Det gjelder også fritidstilbud til guttene som fyker rundt bena på oss. Med nesten 6800 innbyggere er inderøyningene mange nok til at det lar seg gjøre å tilby litt av hvert. Dessuten er grendagrensene mindre markante enn før, kan ordføreren fortelle. Du kan dermed gjerne bo i én grend, trene kampsport i en annen og håndball i en tredje.
Lekeplass
Vi blir med guttene ned for å se på rommene deres. Koselige gutterom. I et slags forværelse er det tv-stue.
– Her synes vi det er greit å ha en fatboy i stedet for sofa, sier Ida og peker på sittesekken som står i et hjørne.
– Det gjør det mye lettere å frigjøre gulvet for møbler, slik at det er mer plass til å leke.
Plass til å leke er det også i rommet ved siden av, på familiebadet. Det store badekaret er et populært sted å være. Og med separat dusjnisje er det faktisk mulig å putte ungene i badekaret og holde øye med dem mens du selv tar en dusj. En baderomskvalitet småbarnsmødre og -fedre vet å sette pris på. Bading er vel og bra, men aller best lekeplass er det allikevel ute. Tumleplassen vil ingen ende ta.
Midt i matfatet
– Vi synes vi har veldig fine uteområder her, ja, sier Ida. Og da snakker vi ikke bare om den overbygde verandaen med utsikt over fjorden. Det er helheten. Den korte veien ned til sjøen. Hengekøya i hagen. Og kråkeslottet! Trehytta som farfar og ungene har laget, som har egen postkasse og sannsynligvis er utstyrt med adgangsrestriksjoner for voksne. Det kan Ida leve med, hun har egne favorittuteområder. Det blir ikke mye tid til å sitte ned og nyte utsikten sånn i hverdagen. Men flott er den.
– Det er så vakkert kulturlandskap her. Det er fantastisk å bo midt i matfatet, erklærer hun.