Hun har ennå ikke fylt tretti, men har allerede lagt huseierfasen bak seg. Nå nyter hun å ha forlatt plenklipping og vedlikeholdsarbeid til fordel for parkeringskjeller og en lettstelt leilighet.
– Da vi bodde på 40 kvadrat på Leangen, drømte vi om hus på Ranheim. Vi følte at vi bodde i ei lita fuglekasse og ønsket oss mer plass, forteller Ingrid.
Siden lønnsslippen signaliserte at hus på Ranheim overhodet ikke var innen rekkevidde, bestemte Ingrid og samboer Terje Larsen seg for å kjøpe hus på hjemplassen til Ingrid. Dermed ble det flytting til Verdal og oppussing av morfarens gamle hus.
– Det var artig, og vi lærte mye. Vi ble til og med ferdige. Men så fant vi ut at det ble for kjedelig. Vi savnet bylivet og lettvintheten med å bo i leilighet. Det er fryktelig mye arbeid med å eie hus, og vi er typene som heller vil bruke 20000 kroner på en sydenreise enn på isolasjon, sier Ingrid.
Det har krevd litt bein i nesa å svinge av fra hovedsporet. Den allmenne oppfatningen er at lykken er å eie hus og hage.
– Det er det jeg er oppvokst med. Voksne folk har hus og hage. Men min dom er at det koster penger, er mye arbeid og mye jobb. Da jeg bodde i hus, ville jeg bare ha mindre plass. Og mindre arbeid!
Hjem nummer fem
Slik har det seg at 29-åringen allerede har tatt det steget mange tar når pensjonisttilværelsen nærmer seg. Vekk fra hus, inn i leilighet. 75 lettstelte kvadrat i Horgveien på Ranheim. Med tilgang på utleiehybel for overnattingsgjester, treningsrom for alle beboere og «grendehus» som kan leies til større selskap. De har bodd her siden boligkomplekset sto ferdig i vår, og de stortrives.
– Det tar bare en time å rundvaske hele leiligheten. I huset vårt holdt jeg på en hel dag! Vi tilhører en generasjon som vil ha det lettvint, fastslår Ingrid.
Dette er det femte hjemmet det unge paret innreder sammen. Eller som Ingrid innreder. Rett skal være rett.
– Terje pleier å si at hvis han skulle ha innredet, hadde vi hatt én stol og en tv. Han er med andre ord ikke så kravstor. Men han gir meg frie tøyler, så lenge jeg gjør jobben selv, ler Ingrid. Den interessen mannen i huset, unnskyld – leiligheten, mangler, den har fruen i fullt monn. Og hun har kost seg glugg i hjel med å finne løsninger som er fine og fornuftige.
Da de overtok, var alle vegger hvite. For å bryte opp de sterile overflatene, gikk Ingrid løs på enkelte elementer med betongmaling. På soverommet er den ene veggen malt med bred pensel, på kryss og tvers. Resultatet er en røff, grå overflate som står i tydelig kontrast til de glatte, hvite. Den samme malingen brukte hun over benken på kjøkkenet og på et par innredningsdetaljer i gangen. På denne måten er leilighetens relativt små rom bundet sammen til en større helhet. Også fargene og materialvalgene på møblene bidrar til å skape en helhet i leiligheten.
Nytt lerret
Å flytte til et nytt sted er som å få utdelt blanke ark for Ingrid. Da selger hun gjerne unna det aller meste fra det stedet hun forlater og begynner på nytt.
– Møblene vi hadde i huset på Verdal var altfor store for denne leiligheten. Dessuten elsker jeg å begynne på nytt. Det er som å få et nytt lerret utdelt, og så er det bare å begynne å plassere. Det er en drøm. Jeg har skiftet stil for hver leilighet. Ta sofaer som et eksempel, ler Ingrid og forteller om sin sofa-cv, som inneholder både Chesterfield, beige lerret og en turkis frekkas. Nå er det grått som gjelder. En nøytral sofa som lar putene vises godt.
Sofaen er vendt mot tv-en, en megaskjerm som ble med fra Verdal.
– Den er altfor stor, vet du. Jeg ønsker meg en mindre, hvit tv til jul, men vi får se. Terje må vel få bestemme noe han også.
Bortsett fra denne skjermen, er Ingrid godt fornøyd med innredningen og de løsningene hun har funnet eller funnet på. Hun ønsket seg rundt spisebord, men hadde ikke plass. Det ovale bordet med små, nette stoler rundt ble like bra. Hun ønsket seg en skjenk, men hadde ikke plass. To grunne gangkommoder satt ved siden av hverandre, med avsagde bein, det ser nesten ut som en skjenk og ble like bra. Hun ønsket seg stumtjener i gangen, men hadde ikke plass. En stige som står lent inn mot veggen, med skruer som knagger på stigetrinnene, det funker som bare det.
– Det gjelder å finne løsninger som egentlig ikke finnes, sier Ingrid.
Kjøpe-selge-bytte
Når interiørinteressen er stor og forandring fryder, da blir det en del utskiftinger.
– Jeg forsøker å unngå at det blir bruk-og-kast. Interiør blir jo ikke utslitt. En vase er like fin etter at den har stått på et bord i to år. Så jeg benytter meg mye av «kjøpe, selge, bytte» på Facebook og markedsplassen på Finn.
Vegger av gips og mur har gitt Ingrid noen utfordringer med tanke på stadig ominnredning. Løsningen er blitt å ha hyller og rammer som er godt egnet for å få nytt innhold med ujevne mellomrom. Vegghylla over spisebordet er særlig godt egnet til dette. Med sine asymmetriske rom, innbyr den til variasjon og stadig ommøblering i skåler, lykter og pyntegjenstander. Og fordi stuen er relativt liten, kommer endringene til sin rett. Det er mange fordeler med å bo trangt for den som heller vil bruke tiden sin på å dandere blomster på spisebordet enn på å klippe plen og måke snø.