Du er hjertelig velkommen, men du kommer ikke til et striglet hjem. Her lever familien på seks, med mor, far og fire barn på fra to til sju år. Så her råder kaoset daglig, svarte Osens ordfører Jørn Nordmeland da Hjems utsendte inviterte seg selv på besøk.

Da vi ankom Osen og grenda Nordmeland, viste det seg at det allikevel hadde blitt litt tid til rydding.

– Fint å få et spark bak, ler firebarnsforeldrene Jørn og Signe. De bor på Jørns hjemgård og overtok formelt gårdsdriften for to år siden. Da flyttet de også inn i gårdens hovedhus, etter å ha bodd i kårboligen i noen år. Den ligger på den andre siden av det som en gang var en kjerrevei, men som nå er fylkesveien.

– Vi var fast bestemt på å drive aktivt gårdsbruk hvis vi skulle ta over gården, og da må man bo på rett side av veien. Det ville vært temmelig ukurant at vi og ungene skulle krysse fylkesveien for å gå i fjøset, sier Signe. Dessuten hadde de tre unger og bruk for mer plass enn det kåret kunne by på. Altså byttet de hus med Jørns foreldre og gikk i gang med et tilbygg som skulle sørge for at det ble tre barnesoverom. Og et kontor til ordføreren.

– Men før vi rakk å stikke spaden i jorda, var nummer fire på vei, så det ble ikke noe kontor, ler Signe.

Husets hjerte ligger i kjelleren

Utbygginga gikk sin gang, nå med to nye soverom. Underveis foreslo den lokale snekkeren som stod for arbeidet at de burde grave ut full kjeller. Dermed fikk de plutselig 50 kvadratmeter som de ikke hadde regnet med. Det kan være så mangt en firebarnsfamilie trenger. Øverst på ønskelista til mor sto vaskerom.

– Folk sier ofte at kjøkkenet er husets hjerte. Vel, hjemme hos oss er det vaskerommet som er husets hjerte, forteller Signe. Rommet er en husmors drøm, med romslig arbeidsbenk for klesbretting, dobbel utslagsvask, oppheng til skjorter, tørkesnor til sengetøy, skapplass til det samme …

– Før var det litt sånn, «kan du ta det rene sengetøyet inni sammen med trusene dine, for det er ikke plass i skuffen sammen med mine?» Det er utrolig deilig å ha egen skapplass til det her. Prikken over i-en i det praktiske ved vaskerommet er skittentøysjakt ned fra badet.

– Vi skulle vel ikke vist fram dette rommet i avisa, så mye klær som det ligger utover her. Men samtidig er det jo en naturlig forklaring på at vi har mye klær i sirkulasjon i dette huset, sier Jørn.

– Vi rekker liksom aldri å tømme benken før den er full igjen.

Dobbelt opp

Fra vaskerommet går ferden gjennom en utrolig innholdsrik kjeller, som kan by på alt fra gode gammeldagse kjellerboder til moderne vaskerom og 70-talls kjellerstue. Men la oss jukse litt og late som om vi følger skittentøyssjakta rett opp til badet. Det ligger også i den nye delen av huset og er bygd for å dekke familiens behov. Det er stort. Har to vasker. Dobbel dusj. Og dobbeltbadekar.

– Badekaret er det nok ungene som bruker mest, men dobbeltdusjen har hele familien glede av. Mange tenker nok «dusje, det vil jeg gjøre alene», men realiteten er at når vi kommer inn fra fjøset og skal skynde oss å dusje begge to, da er det utrolig praktisk at ingen må vente, sier Signe.

Badet og vaskerommet er de to rommene de er mest fornøyd med, med tanke på funksjonalitet.

– Men det rommet jeg fryder meg mest over når jeg går inn i, det er soverommet vårt, forteller Signe og tar oss med dit. Dobbeltsenga fyller det meste av rommet, men det er også blitt plass til en lun kurvstol og den elektriske peisen Jørn kjøpte for å ha på soverommet da romantikken blomstret og Signe først skulle flytte inn hos ham. Peisen varmer også i hverdagsekteskapet, den, ikke minst når den er med på tur og varmer opp i forteltet til campingvogna.

Altmuligmennesker

Selv om Signe fryder seg hver gang hun kommer inn på soverommet, utsetter hun gjerne leggetiden lengst mulig. De er på ulik døgnrytme, Jørn og Signe.

Til sammen kan de jobbe nesten hele døgnet. For klokka fem er det tid for å komme seg i fjøset. Det hender Jørn tar det klokka fire hvis ordførerens møtedag krever at han er på plass på kontoret i rett tid. I det hele tatt skjønner vi ikke helt når de sover. Ordføreren er bonde, utrykningsleder i brannvesenet, spiller til dans og driver gård. Fruen er kirkeverge i halv stilling, tillitsvalgt i Tine og aktiv i politikken hun også. Gårdbrukere med ansvar for 70 dyr. Og så var det de fire barna. Ikke rart at yndlingsstedet til far er sofakroken, de gangene han endelig kan dumpe seg ned. Eventuelle interiørprosjekter overlater han til Signe, som liker å pusle med slikt i de ledige stundene som måtte finnes.

– Jeg bruker å spøke med at Jørn pyntet heimen sin med alkohol og daue dyr før jeg flyttet inn. Og det er litt alvor i det, altså. Det var skinn, utstoppede dyr og imponerende barskap. Ungkarsstilen, kan du si. Etter hvert har jeg sneket inn lysestaker og slikt og ryddet bort en del av det andre, sier Signe.

I trappa ned til peisestua står det imidlertid en sjeldenhet som har fått komme fram igjen: ei utstoppa gaupe. I kårboligen hang den midt på stueveggen. Så ble den ryddet bort. Men nå har den altså fått seg en ny, litt mer diskret plass. For det er litt stas med det dyret. Jørn er en ivrig jeger og var heldig med sporsnøen under gaupejakta i 1995. Å skyte ei gaupe var ingen liten opplevelse for en 18-årig bilmekanikerelev. Å forestille seg at det skulle skje var nesten like sprøtt som å tenke seg at denne 18-åringen om noen år skulle ende opp med fire unger og ordførerkjede rundt halsen.