Ingenting ble overlatt til tilfeldighetene da sivilarkitekt og interiørarkitekt Lisa Asmervik skulle bygge hus.

Lisa Asmervik har tegnet, planlagt og valgt for andre i en årrekke. Over 500 prosjekter har hun jobbet med i de ti årene hun har drevet firmaet Potensial arkitekt- og interiørtjeneste. Allikevel, eller kanskje derfor, var det vanskelig å ta avgjørelser til eget hjem.

– Det er mye verre å velge til seg selv, innrømmer hun. Tomta på Steinan kjøpte de så langt tilbake som i 2009. I 2013 sto huset ferdig. Da var alt planlagt og gjennomtenkt ned på millimetermål. Det måtte bli bra når det først skulle gjøres. For det er «den draumen dei ber på», alle arkitekter, om å tegne sitt eget hus. Optimalt tilrettelagt for familiens behov.

– Egentlig bør alle arkitekter ha prøvd å bygge sitt eget hus, tenker jeg etter å ha vært gjennom denne prosessen. Det har vært lærerikt å sitte på den andre siden av bordet, fastslår Lisa.

Logistikkutfordringer

Når Lisa planlegger et hus eller en romløsning, har funksjonalitet førsteprioritet. For hennes del betyr det å ta hensyn til det faktum at hun, som arkitektfaglig sett har mange bein å stå på, faktisk bare har ett bein. Lisa tar seg frem med krykker uten heft så lenge hun har hendene fri. Men når noe skal bæres, er det verre.

– Jeg har spesielle logistikkutfordringer og har planlagt huset ut fra at jeg skal kunne utføre ulike gjøremål mest mulig effektivt.

Lisa når bort til kjøkkenbenken fra plassen sin ved spisebordet. Dermed kan hun rydde av uten å gå fra bordet. Et annet eksempel er skittentøysjakt fra soverommet og ned til vaskerom – nyttig for alle, men ekstra viktig for den som ikke kan bære noe opp eller ned en trapp. For Lisa tar stort sett alltid trappa, selv om det er heis i huset.

Som å løse sudoku

Det nevnte spisebordet står i overgangen mellom kjøkken og stue.

– Et langbord til 24 var det første jeg tegnet inn i huset. For oss er det kjempeviktig å ha plass til hele familien, så vi måtte ha ei stue med mulighet for langbord.

Utenfor spisesonen ligger stua med salong, tv som er felt inn i veggen og lenestol ved den storslåtte utsikten de er velsignet med, folk som bor på Bergheim.

Ser vi den andre veien fra spisebordet, er det et kjøkken som etter hvert går over i hjemmekontor. Rekken med hvite overskap er sammenhengende, slik at de to arbeidssonene med hver sin funksjon har et felles uttrykk. I enden av rommet er heisen og inngang til foreldresoverommet med tilhørende garderoberom og bad.

– Å planlegge et arealeffektivt hus er som å løse sudoku. Alt må passe sammen og havne på rett plass i forhold til hverandre, sier Lisa.

Siden det ene soverommet tilhører foreldrene, ligger det vel i kortene at det finnes barn i huset. Det var fire hjemmeboende barn i familien da planleggingen av huset begynte. Nå er det ett. Men hjemmet må ha soverom nok til alle.

– Dette er også en kunst. Å lage et hus som kan fungere både når vi bare er to og når alle er hjemme.

Tre kommer tilbake

Bergheimsveien 9b er et moderne funkishus med et minimalistisk formspråk. Lisas profesjonelle erfaring er at mange bekymrer seg for at de ikke skal greie å gjøre det hjemmekoselig i et «firkantet hus». Det er ikke noe problem, forsikrer arkitekten og påpeker at nøkkelen ligger i å gjøre gode materialvalg.

– Har du for eksempel linoleum på gulvet, som her, kan du balansere med å ha møbler i tre.

Lisa har valgt eik i de fleste innredningsløsningene sine, som for øvrig er snekret på stedet.

– Mange går for hvitbeiset eik for tiden. Jeg er tilhenger av ekthet. Og eik er et gult treverk. Jeg har latt det være slik.

Veggene er tapertsert med vevde interiørtekstiler, med ulik farge i ulike rom, i blått, lilla og hvitt.

– Jeg er ikke så glad i malte flater, for jeg synes det blir lite liv i dem, fastslår Lisa.

Hvitmalte gipsplater, de havner langt nede på lista. Hun understreker at folk gjerne kan ha lyse eller hvite vegger. Men det må vises at det er tatt et valg. Og hvitmalt gips ser ifølge Lisa ut som en midlertidig løsning eller som et resultat av manglende mot til å velge. Og som et apropos til naturlig treverk:

– Trevegger er på full fart inn igjen, opplyser fagkvinnen.

– Hvitt er ikke tidløst

Selv om Lisa er utdannet både som interiørarkitekt og sivilarkitekt, har hun ingen allmenngyldig fasit på den gode bolig.

– Det er veldig individuelt hva folk opplever som viktig i et hjem. Og smak handler i stor grad om magefølelse. Men det er klart, materialkunnskap og kjennskap til estetiske retningslinjer hjelper mye. Det er viktig å huske at estetikk ikke handler om en gjenstand, men om harmonien i et miljø, påpeker hun. Kunnskap om trender gjennom tidene gjør det også lettere å avsløre en trend som nettopp det.

– Det finnes ingenting som er helt tidløst. Mange tror hvitt er tidløst, men det er jo ikke det. Og enkelte ting er veldig moderne. Det kan man gjerne styre unna dersom ønsket er å ha en tidløs stil som ikke krever hyppige oppdateringer.

Det betyr ikke at du skal si nei takk til alt som er sprekt. På det mørkebrune huset til Lisa er inngangsdøra og det store utsiktsvinduet knall turkis.

– Dette vinduet er diamanten på huset.

Det er lov å pynte seg.