Og midt i diskusjonen om høye kostnader innen barneidretten, mener RBK likevel at de oppfyller sitt samfunnsoppdrag.

– Kåre skrumper gjerne inn sin banehalvdel for at vi skal få enda mer plass, sier Vegard Skorstad, leder for «RBK – fotball etter skoletid».

I september i fjor startet prosjektet for 3.-7.klassinger på Lerkendal og Heimdal. I mars utvidet de til Byåsen og Melhus. Til høsten er målet ytterligere to til fire avdelinger.

– Vi ville starte smått, men med kvalitet. Nå har prosjektet 250 deltagere i uka, sier Skorstad.

Nøktern proffdrøm

Tolv barn fra Freidig fotball renner høylytt inn i bilen utenfor Berg skole etter skoletid. De skysses til Lerkendal, der de først får brødskiver. Deretter leksehjelp på pressetribunen eller i RBK-medlemmenes lounge. Til slutt lek med ball og målrettet trening før foreldrene henter dem etter jobb.

Jesper Vik (9) og Oliver Kvenbø Holden (10) synes det er morsomt å trene fotball. De har noe å finne på etter skolen. De skal begge bli proff i utlandet.

– Da gjelder det å trene, fordi vi skal spille på RBK først, og så blir vi oppdaget av storklubbene når vi er cirka 13 år, sier de.

Manchester United, Real Madrid, Barcelona og Chelsea. Om noen få år, altså.

– Gjør dere virkelig lekser før trening?

– Ja, absolutt. Skole er viktig, og så slipper vi å gjøre leksene når vi kommer hjem, sier de.

For RBK er hjemmelekser prioritert.

– Vi kan ikke tvinge barna til å gjøre skolearbeid, men vi oppfordrer og motiverer og har inntrykk av at de stort sett gjør det de skal, sier Vegard Skorstad.

Johannes Steigdal (9) trives også på kunstgresset på RBKs treningsbane.

– Det er veldig artig. Pappa synes det er morsomt at jeg er med, fordi han er litt fotballgal. Mamma bryr seg ikke noe særlig om fotball, men hun synes det er fint at jeg har noe å gjøre, sier han.

Høye kostnader

Høyt kostnadsnivå i idretten, særlig for barn, har vært et mye diskutert tema den siste tiden. I Norge finnes det rundt 80 000 barn i familier med lav betalingsevne. Norges idrettsforbund er bekymret for at flere og flere tiltak som koster penger, skal stenge mange ute. 80 prosent av alle barn har vært innom idretten, og idretten er en av de viktigste sosialiseringsarenaene i samfunnet. Forbundet vet at kostnader som medlemskontingent, treningsavgift, reiser og utstyrsinnkjøp er en av flere faktorer som hindrer barns deltaging.

Anja Veum, utviklingssjef i Norges idrettsforbund, er likevel ikke direkte kritisk til RBKs prosjekt. Samtidig oppfordrer hun klubben til å være nøktern.

– Det er mange dilemmaer rundt slike ordninger, og det regner jeg med at ledelsen i RBK er klar over. Tradisjonell skolefritidsordning (SFO) koster også, og så lenge RBKs prosjekt ligger på samme prisnivå, kan ikke det ene sies å være «verre» enn det andre. Vårt mål er at det må bli et bedre og rimeligere tilbud med mer fysisk aktivitet innen ordinær SFO. At RBK har et tilbud ut over SFO er bare fint, sier Veum. Hun mener at det har gått for kort tid til at prosjektet kan analyseres.

– Men jeg tror ikke at et slikt prosjekt skaper et større klasseskille innad i skoleklasser og klubber ut over det ordinær SFO gjør. Det ideelle er selvfølgelig at alle skal få være med, men på en eller annen måte må det finansieres. Et fornuftig og lavt kostnadsnivå er selvfølgelig ønskelig fra vår side, sier Veum.

Hun sier at det alltid vil være noen som ikke har råd til å betale for slike ordninger. Det er RBK bevisst på, ifølge prosjektleder Vegard Skorstad.

– Vi tenker hele tiden på denne problematikken. Så langt har vi valgt å løse det ved at vi holder et lavt prisnivå og gir mulighet til å delta for eksempel én dag i uken, hvis familien ikke ønsker å bruke mer penger enn det, sier Skorstad.

Fyller et tomrom

Formålet med prosjektet er å aktivisere barn og unge etter skoletid, i et tidsrom da det er dårlig med annen aktivitet. I tillegg er det et trygt og mobbefritt miljø. RBK ønsker å gi et tilbud til alle som er ferdige med SFO. Prosjektet følger skoleruta, året rundt. I høst- og vinterferien har de ekstraordinære arrangementer.

– Vi konkurrerer ikke med SFO, men er et tilbud ut over de kommunale tilbudene, sier Skorstad.

Deltagelse ligger på «SFO-pris» og har et foreløpig tak på 45 deltagere per trening, for å opprettholde kvalitet og sørge for at alle barna blir sett. Enkelte dager er smekkfulle, andre har noen få ledige plasser. De har ulike tema hver uke og fokuserer på teknikktrening. Barna skal ikke bli så slitne at det ødelegger resten av kvelden og de vanlige fotballtreningene.

– Det trenes altfor lite på teknikk i Norge. Vi differensierer treningen ut fra barnas alder og ferdighetsnivå, slik at alle føler at de får til noe. Men lek er viktigst, sier Skorstad.

Skorstad er utdannet lærer og har vært tilknyttet RBKs fotballskole i en årrekke. Han er opptatt av at opplegget skal være pedagogisk forankret og at døra er åpen for alle. Flere av instruktørene har pedagogisk utdanning. Mobiltelefonen hans kimer konstant med spørsmål om prosjektet.

– Det ligger litt i kortene at våre deltagere er spesielt opptatt av fotball. Men absolutt alle kan melde seg på, uavhengig av klubb, skole, kjønn og tilhørighet. Det behøver heller ikke å være en hel gjeng, vi har hentet elever fra 18 forskjellige skoler totalt, sier han.

– I denne sammenhengen er det naturlig å se på hva som skjer med de ordinære fotballtreningene. Har barna energi til å være med på det også? Og hva med kvaliteten på opplegget, spør idrettsforbundets Anja Veum.

Vinn-vinn-vinn

Treningene ledes av 14 forskjellige instruktører, alle sammen unge trenertalenter RBK ønsker å knytte til seg og andredivisjonsspillere som snuser på en trenerkarriere. Enkelte spillere på Salmar-akademiet får seg en liten ekstrajobb. Skorstad beskriver det som en vinn-vinn-vinn-situasjon.

– Barna lærer fotball av kvalifiserte trenere og slipper å drive dank etter skolen. Instruktørene får utøve sine trenerferdigheter og RBK får utøvet sitt samfunnsansvar. Både ved å aktivisere barn og sørge for at penger kommer inn til klubbene, sier Skorstad.

På treningene på Melhus, Heimdal og Byåsen betaler RBK baneleie for å arrangere treningene for barna i distriktet. Klubbene sitter derfor igjen med et godt økonomisk bidrag og slipper å stille med ansatte og utstyr. Skorstad er spesielt fornøyd med det lave frafallet og med veldig høy deltagelse gjennom vinteren.

– Det er ikke alle barn som ønsker å drive med vinteridrett, og fotballtilbudet i klubbene er begrenset på vinterstid. Vi trener innendørs gjennom vinterhalvåret. Nesten ingen falt fra i vinter, og det er vel den beste bekreftelsen vi kan få, sier han.

Til høsten ønsker RBK å opprette flere avdelinger i bydelene, men ønsker ikke å gå ut med hvilke bydeler det gjelder før alt er klart.

RBK = kvalitet

Ute på matta står guttene i ring rundt stjernespiller Riku Riski. Han er uvitende om pressebesøket og tar seg god tid til barna. Han lærer bort noen triks og blir slått tunnel på, før han rufser et par stykker i håret og går i garderoben. Jubelen står i taket. Ifølge Skorstad tar alle a-lagspillerne seg god tid til barna. Ungene vanker inne på brakka og sanker high-fives. De får ofte møte spillerne.

I dag er Freidig, Trond, Nardo, Sjetne og Nidelv representert på matta. Instruktør Martin Lundal (19) spiller for Nardo i andredivisjon og mener at han har en trener i magen.

– Absolutt. Her får jeg øvet meg og barna har det morsomt. I tillegg er det gøy å se hvem av barna som virkelig vil bli noe innen fotballen, sier han.

Daglig leder i Trøndelag Fotballkrets, Jan Roar Saltvik, er enig i at slike ordninger byr på dilemmaer.

– Dette er en veldig fin aktivitet som foregår når det ikke er annen aktivitet å ta seg til, og det er bra. Samtidig vet vi at ikke alle har råd til å være med. Det er for tidlig å si om prosjektet har riktig eller feil oppbygning, det må RBK føle litt på over tid, sier Saltvik.

Han peker på at også diverse aktiviteter og prosjekter innad i fotballkretsen koster penger. Og han synes det er bra at RBK betaler baneleie når de arrangerer treninger i bydelene.

– Det gir mer penger i klubbkassa, som igjen kommer fellesskapet til gode i form av eksempelvis lavere deltageravgift, mer utstyr og så videre. Generelt må alle kommersielle aktører likevel passe på at de ikke havner i en kostnadsspiral, og akkurat det krever kontinuerlig refleksjon, sier han.

RBK har ikke brukt én krone på markedsføring. Deltagerne får goder som gratis, eller billige, kampbilletter. Andre Tippeliga-klubber, som Vålerenga og Molde, arrangerer lignende prosjekter.

– Vi ønsker selvfølgelig å være bedre enn Molde både på fotballbanen og på etter skoletids-ordningen, sier Skorstad med et glis.