På himmelen over Brakka har klubbfargene blandet seg og gjort den trønderske sommeren gjenkjennbar.
Mikael Dorsin, en av Troillongans mest stødige byggeklosser i Prosjekt gull og gjenreisning, ankommer i økologisk bomullsbukse og med småsnufsete nese.
– Pollen og allergi. Jeg har tatt masse prøver, så får legen finne ut hva det er. Egentlig er det behagelig for en allergiker i Norge, sier 33-åringen.
Han henter seg et glass vann. Det er ennå noen minutter til lagkameratene skal ordne seg frokostblanding foran en ny treningsdag på feltet.
Varmt førsteinntrykk
– Det regnet ikke, men var ganske fint vær. Et godt førsteinntrykk!
Micke tar oss med 11 år tilbake i tid, og nordover på E6. Omtrent midt i juli 2004 lander han på Værnes.
Fotballspilleren fra øya Lidingö utenfor Stockholm har et mislykket proffopphold i franske Strasbourg i beina. Nå er han på vei til Trondheim for å hilse på Nordens stolthet.
– Det hadde vært U21-EM i Tyskland, og en del klubber hadde sett på meg. Jeg kjente selvsagt til klubben, og vi hadde en muntlig avtale, selv om jeg ikke var helt klar ennå. Jeg skulle blant annet på medisinsk test, sier Micke i dag om signeringsferden til Trondheim i 2004.
Stockholmeren, som året før hadde vunnet seriegull med Djurgården, får et flott første møte med Trøndelag. Siste del av sommeren var varm det året.
– Jeg hadde jo vært i Oslo og Bergen før, men ikke andre steder i Norge. På landskamptur går det mest i hotell og buss. Jeg husker turen innover Trondheimsfjorden, det var fantastisk med fjellet og fjorden. Jeg hadde flaks, sier Micke.
Micke blir boende et par–tre dager på hotell ved Prinsenkrysset mens han klargjøres formelt for klubben. Svensken debuterer med 1–1 borte mot Viking 1. august 2004. Det blir en travel høst for Rosenborg. Seriespill, Royal League og Champions League. Ingen glemmer serieavslutningen 2004 og Frode Johnsen, lang som Olavsstatuen, som stupheader inn seriegullet.
Micke får 18 kamper den sesongen. Han blir tatt godt imot.
«Dævven steike»
– Jeg fikk et bra inntrykk av trønderne. Det handler om å gi og ta. Jeg hadde jo vært i Frankrike, og der er det litt vanskeligere på grunn av språket som man må lære seg. Det har vært vanskelig med språk her også, men ikke noe problem, gliser Micke som holder det svensk.
– Men det hender jeg sier «dævven» hjemme i Sverige. Dævven steike!
Kort tid etter ankomst Trondheim tas han med på konsert på Bakklandet, helt etter RBK-oppskrift.
– Harald Martin, Roar, Christer (Basma) og jeg dro på konsert med Dag Ingebrigtsen. Det var en mindre scene, en intimkonsert, ja, sier Micke.
– Ja, hvem blir man venner med når man kommer på et nytt lag?
– Det er ofte dem rundt ens egen alder, men det kommer ganske naturlig.
En kjempenedtur sportslig i 2005 veies opp med mer hell privat for svensken. Micke har fått seg kjæreste, Henriette Brennskag fra Surnadal på Nordmøre. Paret får to barn, Frøya og Leo, i dag henholdsvis åtte og fem år. Nyttårsaften 2011 gifter Micke og Henriette seg på Røros i bitende kulde.
Ingen dresskode
Et lite år i rumenske Cluj i 2008 har vært eneste avbrekk fra trønderidyllen.
– Savnet du Trøndelag da du var i Romania?
– Å bo i Skandinavia er jo generelt noe annet. Du savner jo den skandinaviske livsstilen. Det var ikke noe problem å bo der, men andre problem, sier Micke.
Selv om han er fra Stockholm, har han aldri syntes at Trondheim har vært liten.
– Utelivet er mye mindre, men samtidig har jeg aldri kjent på at jeg savner noe. Men så spiller jeg kamper og trener ganske mye, forteller Micke.
Micke mener utelivet i Trondheim er mer avslappet enn i Stockholm. Det er ikke dresskode, mindre kø og ikke så trangt. Hvis han er kulturell, er det gjerne konserter eller teater det går i. En Kaizers Orchestra-konsert i Borggården er ett av høydepunktene for svensken. Pstereo har han også brukt å dra på.
Fotballspilleren har de siste årene gjort student av seg, og om et drøyt års tid avslutter han jusstudiet ved Folkeuniversitetet i Trondheim.
– Det er et puslespill å få det til. Det er treninger om dagen og forelesninger på ettermiddagene og kveldene. Den siste tida har jeg vært trainee for et firma som Rosenborg samarbeider med. Der har jeg både fått lest og jobbet, sier Micke.
Kontrakten med Rosenborg går ut neste år. Dorsin er allerede en av spillerne med flest kamper for klubben – i fjor passerte han 350 kamper, med legender som Bent Skammelsrud, Erik Hoftun, Ola By Rise og Roar Strand foran seg.
– Tenker du å bli i Norge?
– Jeg har bodd her så lenge, og har norsk kone og barn, men man vet aldri hva som skjer. Jeg trives veldig godt. Trondheim er en bra by, og Norge et bra land å bo i. Nå kjennes det veldig bra. Hvis jeg kan bidra på noen måte og fortsette å spille …, sier Micke som også har vært koblet inn i trenerapparatet i klubben.
Strandplass-savn
Flere har begynt å strømme inn i Brakka. Sivilt kledde spillere småprater mens de henter seg mat i et hjørne.
Det er serieledelse og en drøss med havregryn å velge mellom.
Tidligere i intervjuet har Ukeadressa stilt Micke spørsmål om det er noe han savner i Trondheim. Nå kommer svaret, brått:
– Det trengs badeplasser. Vi har Lade, Ringve og Korsvika, men kommunen burde lagt ned penger slik at man kunne fikset sandstrand. I dag må man ha sko på for å komme seg over steinene og uti. Og så må man ha det mer sentralt. Bydriften kan fikse slike strender, mener Micke.
Han er i dag eneste svenske på laget, men i Trondheim har han fått stadig mer selskap. Unge svensker i servicebransjen finner man ikke bare i Oslo lenger, slår han fast.
– Før ble man mer lagt merke til som svenske i Trondheim, men ikke nå. I det hele tatt har det blitt mer multikulturelt, og det syns jeg er bra. Man får flere referanser, mener Micke.
Foreldrene kommer på besøk ganske ofte. Broren, skuespilleren og den svenske kjendisen Henrik Dorsin, er ikke like mye på besøk.
– Han er mest kjent i Sverige av oss. Og blir vel det i Norge også, «Solsidan» (tv-serie) går jo her.
– Er Trondheim din solside?
– He-he-he. Den har vært det i mange år, sier Mikael Dorsin.