Som en omsorgsfull husmor fra 1960-tallet svinser hun pratende rundt bordene på Baklandet Skydsstation. Antrekket i vaskeekte crimplene forsterker illusjonen. Sommerens nyanskaffelse i lyst, dust blomstermønster fant hun i en bruktbutikk i Oslo.
– Veldig praktisk. Lett å vaske. Lett å tørke, ler innehaveren av den legendariske skysstasjonen mellom skravlende utlendinger, tette rader av broderte klokkestrenger, gamle fotografier samt «tørkende» hofteholdere, grytekluter og matroskjoler. Serveringslokalet har en forhistorie som vaskeri. Klærne og klypene på tørkesnorene er derfor et høyst relevant dekorinnslag.
Faglært dansk kokk
I seks år har den smilende danske kvinnen bestyrt stasjonen som ifølge Lonely Planet har Norges beste fiskesuppe. Andre foretrekker silderettene, bacalao- eller reinsdyrgrytene. M-m-m-m-ende nikking fra flere av lunsjgjestene er ikke til å misforstå.
– Tydelig at kvaliteten på maten overrasker. De fleste som kikker innom tror visst at vi er mer opptatt av miljø enn av mat, sier Gurli, som selv har solid kokkefaglig bakgrunn. Allerede som 16-åring starten hun i lære i kjøkkenet ved Hotell Australia i Vejle på Jylland. Som eldst i en søskenflokk på fire på en bondegård med 1200 griser i bingene, ble hun tidlig vant til å jobbe hardt både ute og inne.
– Vi hadde en herlig oppvekst med mye lek og ansvar, sier Gurli. Etter læreårene i Vejle fortsatte hun til prestisjerestauranten Divan 2 i Københavns Tivoli. Reiselivskongen Simon Spies var en av stamgjestene, men uten eget stambord. Hver dag ventet kelnerne i spenning før han satte seg. Den heldige fikk alltid tusen kroner i tips.
– Men kelnerne delte aldri med oss på kjøkkenet, humrer kokken. Ved Divan 2 hørte hun også ordet «multer» for første gang. Københavns borgermester fylte 40 og arrangerte herremiddag i den renommerte restauranten. To fulle multespann kom med fly fra Oslo og måtte hentes på Kastrup.
– Vi var spent på innholdet, men ble veldig skuffet. De sure, gule bringebærene smakte slett ikke godt. Siden har jeg skiftet mening, forsikrer Gurli. Kort etter mønstret hun på som koldjomfru på det norske cruiseskipet «Vistafjord» og fikk slik sett det meste av verden før hun mønstret av og bosatte seg på Orkanger, etter anbefaling fra orkdalinger om bord.
Kjærlighet på Orkanger
– Jeg fikk jobb på Bårdshaug Herregård og trivdes fra første stund. Gunnar Lysholm var en fantastisk sjef. Anleggets gamle bygninger gjorde også sterkt inntrykk. I ledige stunder listet jeg meg inn og fornemmet atmosfæren i herskapsboligen fra forrige århundreskifte, husker Gurli.
På en pling-fest hos gode venner på Orkanger møtte hun også mannen i sitt liv. Sprengningsbas og Nordsjø-arbeider Olaf Holmen fra Løkken Verk, som senere skulle utdanne seg til ingeniør.
– Det var kjærlighet ved første blikk! Ingen tvil! Mer enn 30 år etterpå er følelsene like sterke. Allerede første kvelden planla vi neste års sommerferie: seks uker på motorsykkel.
Gurli hever glasset med romantisk rødskimrende bringebærsaft og smiler fra øre til øre. Om to år kan paret feire sølvbryllup samtidig med skysstasjonens 20-årsjubileum. Planleggingen av kalaset er for lengst i gang. Tre dager er satt av til feiringen. Et teaterstykke som hyller både stasjonen og dens eierne er under produksjon ute blant ihuga stamgjester.
Den første sommeren på Orkanger, før møtet med Olaf, var ikke fullt så festlig.
– Naturen var storslagen. Og jeg gledet meg til vinteren for å lære å gå på ski. Men jeg syntes nok at de fleste nordmennene var litt tunge og trege og vanskelig å komme innpå, veldig forskjellig fra folk hjemme i Danmark. Mye bedret seg heldigvis etter hvert som jeg ble mer kjent med mine nye landsmenn, minnes Gurli. Etter en periode på Bårdshaug fortsatte hun til stillingen som husmor ved Torshus folkehøgskole, litt lenger oppe i Orkladalen. Opplevelsesrike år, det også.
I 1995 flyttet familien, som hadde vokst til fire, til Byåsen og Trondheim. Gurli fikk jobb som daglig leder ved jernbanerestauranten der hun hadde ti fine år før hun en dag fant en lapp fra en ukjent herre som ba henne ringe om hun hadde et kvarters tid til overs.
Frieri fra ukjent herre
– Lappen kjentes litt ekkel. Hva slags type var dette? En NSB-gubbe med amorøse hensikter?
Utpå kvelden tok Gurli sjansen og ringte. Typen, som viste seg å være innehaver av Baklandet Skydsstation, hadde visst holdt henne under oppsikt en god stund. Han mente at hun var den rette til å overta driften av bydelens mest særpregede kafé. Gurli visste ikke hva hun skulle svare. Særlig kjent med spisestedet var hun heller ikke, men hun tok seg en tur og studerte både interiør og nabolag.
– Jeg tenkte at beliggenheten tett ved Nidarosdomen var bra. Hit ville turistene komme. Selv likte jeg meg i de skakke, fint restaurerte lokalene. Mannen min var også positiv, og vi spurte huseieren om vi på sikt kunne få lov til å overta hele eiendommen. Han var ikke uvillig, men vi forsto at han ville se oss an et par–tre år, vurdere om vi passet inn i miljøet. Etter ni måneder hadde han sett nok, og vi fikk tilbud om å kjøpe. Penger hadde vi ikke, men banken likte ideen og ga oss lånet vi trengte.
Siden har det bare gått én vei for Gurli Riis Holmen. De første årene på Bakklandet var tøffe. I perioder bodde hun nesten i lokalene og var i fullt arbeid med baking og kraftkoking lenge før de første morgensyklistene humpet forbi på brusteinene. Men innsatsen har betalt seg. Fastboende og tilreisende setter pris på gjestfriheten bak den okerfargede fasaden. National Geographic og andre utenlandske reisetidsskrift har også gitt kafeen så mye positiv omtale at gjestene strømmer til i stadig større flokker. Sist påske kunne Gurli og familien ta seg råd til en skikkelig utenlandsferie. De stengte dørene i ti dager etter å ha alarmert alle gode kunder i lang tid i forveien.
– Jeg er heldig. Å jobbe på Baklandet Skydsstation er et stort privilegium. Egentlig er det ingen jobb. Jeg føler meg mer som på en scene hvor jeg til enhver tid kan velge hvilken rolle jeg vil spille. Å være dansk er også en stor fordel. Alle vil fortelle meg om positive ferieopplevelser fra Danmark.
Ved nabobordet går samtalen på norsk, tysk og engelsk over bacalao, sild og kyllingsalat. Daglig leder gløtter lett til siden og konstaterer at alle ser ut til å like mat og service før hun igjen hever glasset med bringebærsaft.
– Her blir jeg værende resten av yrkeslivet. Norge har tatt godt imot meg. Men helt norsk er jeg ikke. Et par ganger i året må jeg hjem til Danmark for å hilse på familien og smake på dansk mat. Stekt rødspette, blant annet. Til høsten importerer vi retten til vårt menykart. Gjestene våre har noe å glede seg til.
Gurlis Trondheims-tips
Et godt alternativ til Bakklandet Skydsstation er Ramp Pub & Spiseri på Svartlamoen. Maten er veldig god. Ellers er det deilig å sykle i Trondheim: Rundt elveslyngen og ut til den nye veien langs fjorden, opp til Bymarka, forbi Theisendammen, Baklidammen og opp til Kobberdammen. Fantastisk flott alle steder.