Dette har vært gjeldende britisk monarki-rekord helt siden dronning Victoria sovnet inn i januar 1901: 23 266 dager, pluss 16 timer og 23 minutter. Eller om vi sorterer tallene litt mer begripelig: 63 år, sju måneder og to dager.
Rundt klokken fire natt til onsdag 9. september vil dronning Elizabeth (89) overta bestenoteringen. Deretter vil bare helsen og stayer-evnen – kall det gjerne overlevelsesviljen – avgjøre hvor sterkt sluttresultatet blir. Elizabeths mor, dronningmoren, ble 101 år gammel, så kvaliteten på genene i familien er det ingen grunn til å bekymre seg over.
Møtt med forakt
Dronning Elizabeth tilbringer som alltid disse første høstukene på Balmoral-slottet i Skottland. Ifølge presseavdelingen på Buckingham Palace vurderer hun «å la seg fotografere i anledning dagen», men heller ikke stort mer.
Fordi det knapt kan sies å være en prestasjon bare å overleve, vil dronningens inntreden i historiebøkene bli tonet kraftig ned fra kongehusets side, sier Matthew Dennison til The Spectator. Han er forfatter av flere bøker om de kongelige og mest kjent for storverket om nettopp dronning Victoria («A Life of Contradictions»). I Victorias tilfelle var det riktig nok ikke helt opplagt at det skulle gå så bra som det gjorde, utsatt som hun var for både tyfusangrep og attentatforsøk, påpeker Dennison.
Dronning Elizabeth har i årenes løp sluppet billigere unna, om vi ser bort fra tiden rett etter prinsesse Dianas død i 1997. Den følelseskalde holdningen hun framsto med den gang gjorde at folk viste dronningen sin dypeste forakt. Men en ung og ennå viril statsminister, Tony Blair, fikk stablet henne på beina etter rundjulingen hun hadde fått av sine egne. Han sendte et kobbel pønkere og fotballspillere inn på Buckingham Palace for å posere sammen med dronningen, i en hestekur av en moderniseringsprosess som smått om senn ga resultater.
Senere har tilgivelsen økt i takt med de mange jubileene, som 80-årsdagen i 2006, diamantbryllupet som hun og prins Philip feiret året etter, for ikke å snakke om da britene markerte Elizabeths 60 år som regent i 2012.
Dronningen i treet
I britisk tradisjon overtar tronfølgeren i samme sekund som den regjerende monarken ånder ut. Vinteren 1952 hadde
Elizabeths far, kong George den sjette, fått legeforbud mot å legge ut på en lengre planlagt rundreise i det som var igjen av det britiske imperiet. I stedet ble datteren og hennes mann sendt av gårde for å representere. Natt til 6. februar satt de to derfor i et utkikkstårn ved et vannhull i den kenyanske bushen, for på nært hold å kunne studere villdyrene som kom for å slokke tørsten. I åttetiden hadde de laget seg frokost oppe i tretoppene – eggerøre med bacon, servert med toast, naturligvis – før de klatret ned til de ventende bilene.
Omtrent samtidig, hjemme i London, hadde butleren til kong George vært inne på soverommet og satt fra seg dagens første tekopp. Etter en stund hadde han gløttet på døra for å høre om kongen kunne tenke seg litt påfyll.
Der lå han, kald og død. Legene mente at han måtte ha sovnet inn flere timer tidligere, antagelig i fire-tiden.
Først langt ut på formiddagen fikk Winston Churchill, som nå var inne i sin andre og siste statsministerperiode, overlevert dødsbudskapet til Elizabeths privatsekretær. I 14-tiden fikk hun vite at hun nå var dronning og at hun i praksis hadde vært det i et halvt døgn allerede.
I biografier som er skrevet om henne hevdes det at hun skal ha reagert med den samme stoiske ro som i de neste tiårene skulle bli hennes varemerke.
«Hun var ekstremt kontrollert og herre over sin skjebne», sa Martin Charteris, privatsekretæren, ifølge The Observer.
På flyturen hjem sprakk masken såvidt, ved én enkelt anledning. Dronningen hadde vært på toalettet, og da hun gikk tilbake til plassen sin, kunne de som satt nærmest se at hun hadde grått.
Hjemme hos Borten
Når Elizabeth i neste uke blir den lengst regjerende monark i Storbritannias
historie, står hun bokført med 15 000 offisielle representasjonsoppdrag fordelt over disse 63 årene, i gjennomsnitt nesten 250 i året med stort og smått. En av dem hun traff aller mest i de første årene var kong Olav, som støtt og stadig dukket opp hjemme hos henne i London.
De familiære og kulturelle båndene (hun og kong Harald er for eksempel tremenninger) gjorde at dronningen valgte å reise til nettopp Norge på sitt aller første statsbesøk i 1955. Foruten det som kunne krype og gå av kongelige i Oslo, fikk hun møte Thor Heyerdahl på Kon-Tiki-museet og se en Peer Gynt-oppsetning på Nationaltheatret.
Den neste turen hit, i 1969, var uoffisiell, men en smule sprekere, om vi skal tolke rapportene fra den gang. Etter å ha besøkt Bergen og seilt oppover kysten, dro dronning Elizabeth på besøk til statsminister Per Borten på gården hans i Flå. Noen uker i forveien hadde Borten posert i bare trusa for en fotograf fra Dagbladet, og britiske aviser hadde advart sin dronning om hva som ventet henne. Men Borten stilte i overkant oppdresset, som vi ser av bildene, der han inviterte Elizabeth på et slag boccia på plenen foran kårstua.
Les mer: Elizabeth pryder Adressa-husets fasade
Dronningen kom til Norge på statsbesøk også i 1981 og 2001, og så får tiden vise om det blir noen flere turer. Selv om 89-åringen er sprekere enn de fleste på hennes alder, reiser hun langt sjeldnere og på stadig kortere turer.
– Hun fyller 90 i april neste år. Selv om hun bærer alderen med verdighet, synes jeg hun skal få nyte hver eneste dag på Balmoral framover, sier Matthew Dennison.
Han håper at hun unner seg en aldri så liten skål onsdag 9. september, når dronning Victoria blir detronisert til andreplass på den lange listen over britiske monarker.