Hermetikk for eksport, såpe av sildefett og belgiske bryggerihester i gatebildet. Historiker Per Øverland mener bydelens industrihistorie er spesielt interessant og viser oss først de gamle bygningene til den største industribedriften på Lademoen Trondhjem Preserving Company, etablert i 1898. De slitte fasadene ligger godt synlig ut mot Innherredsveien.
–Legg merke til at de tre bygningene har helt ulik stil, de to nyeste ble bygget som utvidelser, bemerker Øverland.
–Fabrikksjefen på «Preservingen» bodde tvers over gata, og han var tidlig oppe og kontrollerte at arbeiderne kom i tide. Her ble det hermetisert kjøtt, fisk og grønnsaker, mest for eksport. Det var for det meste kvinner som jobbet her. De la blant annet sardiner i bokser for hånd, sier Øverland.
–Det borteste bygget skal være det første industribygget i Norge med heis, men det tror jeg er skryt. Alle næringsmiddelbedriftene på Lademoen satte for øvrig sin ære i å ha arkitekttegnede bygninger, for å gi inntrykk av å være skikkelige og hygieniske bedrifter.
Trondhjem Canning and Export Co. i Frostaveien 1, kalt «Canningen», startet opp i 1915 og var en konkurrent til «Preservingen». Ennå synes firmanavnet på fasaden i teglstein.
–Fordi dette var kvinnearbeidsplasser, kunne lønningene holdes på et lavt nivå, og dette er noe av hemmeligheten ved at det gikk så bra med hermetikkfabrikkene, forteller Øverland.
–Det var veldig godt miljø på mange av disse arbeidsplassene, særlig damene trivdes godt på jobben. I 1980-årene ble produksjonen på «Preservingen» flyttet til Lade, der Ladetorget er nå. Etter hvert ble det leiligheter her.
Arbeiderboligene
Vi går via Tautragata og fotgjengerundergangen mot boliggata Ulstadløkkveien. De fleste hermetikkarbeiderne bodde i nærområdet.
–Det var svære planer om å lage arbeiderboliger og mye politisk diskusjon om temaet, men oftest fant arbeiderne seg bolig selv her, sier Øverland.
–Nede i Strandveien var det mange som hadde tatt med seg huset fra hjemplassen sin da de kom hit for å arbeide. Gamle tømmerhus er jo lette å rive og sette opp igjen. Hus fra distriktet utgjorde det som ble kalt «Finnkampen». Jeg har anslått at halvparten av småhusene i Strandveien må ha kommet fra bygdene, men jeg tror ikke noen av dem står fremdeles. De fleste eldre trehusene stod på nedsiden av Strandveien, og der er alt borte.
Den gamle bygningen til Nidar Chokoladefabrik ruver fremdeles i Ulstadløkkveien 15-17. En kan ane hvor staselig den må ha vært som ny, med smijernsdør, søyler og linjer i art deco-stil.
–Dette er de gamle jordene til Ulstadløkken gård. Den siste arvingen til gården solgte grunnen til kommunen for bygging av arbeiderboliger, kan Øverland fortelle.
I 1914-1915 ble «Boligan» i Anton Kalvaas gate/Anders Buens gate bygget som Trondheims første kommunale arbeiderboliger. I dag er komplekset preget av tagging og stadige, flekkvise overmalinger.
–Det er bittesmå leiligheter, men opprinnelig måtte familier ha minst tre barn for å få bo her. De ble regnet som bra boliger og var ettertraktede, og så ligger de jo på Øverlamon, som var finere enn Nerlamon på nedsida av jernbanelinja, poengterer Øverland.
–Mange av arbeiderboligene som ble bygget i området var også av de første med egne toaletter.
–Er den borte, den reklamen for Palmin såpe? utbryter Øverland.
I Jarleveien 4-6 står den blekgrå bygningen til Lade Fabriker, såpefabrikk opprettet i 1918. Reklamen på endeveggen for fabrikkens signaturprodukt finnes ikke lenger.
–Såpeproduksjon har lange tradisjoner her i området, det begynte allerede på 1700-tallet i Devlehavn, nåværende Fagerheim. Såpe ble kokt blant annet av sildefett, forteller Øverland.
–Lade Fabriker ble allerede i 1926 sammensluttet med DeNoFa Lilleborg. Etter 70-årene er nesten all industri blitt sentralisert og forenklet med store maskiner, og små bedrifter ble mindre lønnsomme. Da arbeidsplassene forsvant, forsvant arbeiderne også. Langt færre mennesker bor på Lademoen i dag, og familiene er mye mindre. Før var familiene større, gjerne med en tante og gamle foreldre i tillegg, og noen leide ut også, sier han.
Fra små- til storindustri
Vi tar til venstre inn Stiklestadveien og skimter et velkjent, hvitmalt bryggeribygg ned mot Strandveien 71. I 1901 åpnet produksjonen her på Aktiebryggeriet.
–Det er en flott bygning og godt vedlikeholdt også, selvsagt fordi den er i drift ennå – ja, så lenge det varer, sier Øverland.
–Alt maskineri og utstyr her ble kjøpt fra Tyskland, til og med tegningene til bygningen kom derfra. Flere ølsorter ble produsert, særlig bayerøl var populært. Her var det også mange lokale arbeidere, det var mye folk i området, med små hus på begge sider av Strandveien, i tillegg til nybyggingen oppe på Øverlamon. Formenn, funksjonærer og de som sto litt over vanlige arbeidere fikk de nye leilighetene langs Innherredsveien og Mellomveien.
Nerlamon strakte seg fra Aktiebryggeriet og helt bort til Innherredsveien.
–Her var det utrolig mange forretninger og også den gang en levende politisk bevissthet, med stadige kamper mellom sosialdemokrater og kommunister. De hadde hver sine idrettsklubber, hvert sitt hjørne og kunne diskutere så busta føyk. Det var mange gløgge og kunnskapsrike folk som kom herfra og bodde her, og beboerne var stolte av bydelen sin, sier Øverland.
Ølet fra Aktiebryggeriet ble tappet på glassflasker og distribuert med hest og vogn til kolonialbutikkene.
–Den gangen var mat og drikkevarer kortreist av helt nødvendige grunner, transport var tungt og dyrt, forteller Øverland.
–Ølhestene, svære belgiske bryggerihester, var et særegent innslag i bybildet, og når disse hestene kom med store lass oppover gatene, fulgte ungene med og var helt henrykte. Det var mye mer spennende enn biler!
Aktiebryggeriet ble kjøpt opp av E.C. Dahls i 1966. Ringnes kjøpte E.C. Dahls, og nå har Carlsberg i Danmark kjøpt opp Ringnes.
–Du ser en linje fra småbryggeriene til dagens situasjon. Dette er jo et typisk eksempel på industriell utvikling. Hvis de ikke lykkes med å lage miljøgate på Lademoen, vil det heller ikke være liv laga for småbutikker og småbedrifter i området i fremtiden, mener Øverland.
Offentlig barnehage
Etter å ha passert under jernbanelinja, når vi vandringens siste stopp i Østersunds gate. Fabrikkarbeiderne på Lademoen hadde en times matpause midt på dagen, og da gikk mange av kvinnene hjem for å lage mat til familien. Barn var ellers mye overlatt til seg selv, og mangel på tilsyn var den direkte begrunnelsen for å starte de første barneasylene. Lademoen Børneasyl, i dag Lademoen barnehage, åpnet i 1892 i Østersunds gate 3 og er en av landets eldste barnehager som fortsatt er i drift på samme sted.
–Trondhjems asylselskap, en veldedig forening som eksisterer fortsatt, tok initiativet til dette. Ansvarlige borgere så sosiale behov og samlet inn penger. Blant annet fikk de hvert år et fast bidrag fra kong Carl Johan og hans dronning. Barnehager var et offentlig anliggende i gamle dager også, sier Øverland.
Arbeiderfamilienes store barneflokker førte til at mange trondhjemmere har aner på Lademoen, og Per Øverland merker fornyet interesse for områdets historie.
–Jeg snakket med utbyggerne av nye Lilleby, og for første gang har jeg opplevd at arkitekter og byplanleggere virkelig er interessert i historien på stedet der de skal bygge. Det synes jeg er så moro! Når alt blir så veldig moderne og nytt og strømlinjeformet, begynner man å bli litt interessert i det som er litt kantete og rart og gammeldags, mener Per Øverland.
Ennå står det igjen bygninger fra Lademoens industrihistorie, som monumenter over storhetstiden som arbeiderbydel.
–Men denne tiden er over for lenge siden, og dette speiler utviklingen i andre norske storbyer. Historie er heller ikke politisk interessant, politikerne bryr seg bare om morgendagen. Her på Lademoen er fremtiden uavklart og helt åpen, avslutter Per Øverland.
Om turen
OMRÅDET
Lademoen er en historisk arbeiderbydeli Østbyen, Trondheim. Bebyggelsen skjøt fart etter at Meråkerbanen ble utbygd i 1880-årene, og håndverks- og industribedrifter etablerte seg her. Bydelen ble innlemmet i Trondheim i 1893. I dag er Lademoen fremdeles et utpreget boligområde, med høy tetthet av kunstnere og atelierfellesskap.
Kilde: Trondheim Byleksikon
TING Å GJØRE
•På en solskinnsdag: Handle forsyninger på Svartlamon Samvirkelag ved jernbaneundergangen i Strandveien, finn passende lektyre i Pocketbua Bruktbokhandel i Mellomveien 4A og flat ut i Lamoparken med lokalbefolkningen resten av dagen.
• Gjør-det-sjøl-festivalen Eat The Rich har blitt en tradisjon i bydelen og arrangeres som regel ei helg på sensommeren.
• Konserter og andre kulturarrangementer settes opp året rundt i Verkstedhallen og
Lobbyen, Strandveien 29.
•Opplev sesongens utstilling på Babel visningsrom for kunst, Mellomveien 4, torsdag-fredag 14-18, lørdag-søndag 12-16.
•Prøv skaterampa i den gamle Trikkestallen. Mellomveien 32, Mandag-fredag 17-22, lørdag-søndag 12-20.
• Test dine ferdigheter i lokalsporten basse. Strandveiparken, onsdager kl. 18.
Ingen påmelding.
• Ta med egen ball og hiv deg utpå Strandveiparkens splitter nye basketbane.
MAT OG DRIKKE
• Ramp, Strandveien 25A. Kortreist, hjemmelaget mat og fortreffelig kaffe.
•Øl og fotball i skjønn forening på bydelspuben Mellomveien i Mellomveien 16.
•Oliven Café og Bar, Innherredsveien 65A.
KJØR LAMO-STIL
• Banana Moon, Strandveien 19.
Tirs-lør 12-16
• Cristinas Second Hand & Vintage, Mellomveien 6. Man-fre 14.30-17.30
•Johnny Love Brand Store, Innherredsveien 57. Fre 12-17, lør 12-16
•Diablos Tattoo & Piercing, Mellomveien 24. Tirs-fre 10-18,
lør 10-15
OVERNATTING
•Trondheim leilighetshotell, Gardermoens gate 1.