Her er tre gode råd for seteroppussing:
• Skaff deg kunnskap om hvordan det bør være. Som Flettfrid Andresen sier: «Respatex er fint i og for seg, men ikke over alt».
• Ikke vær redd for å ta i et tak, og ha tålmodighet.
• Det er en fordel å kunne håndtere hammer og sag, eller ha mye penger.
Veltrimmet tun
Sola skinner på de nysnødekte toppene av Blåøret, Grythatten og Trollhytta. Inntil stuggubygningen står rabarbraen i full blomst på det veltrimmede tunet. Idyllen er komplett når ekteparet Ivar og Kirsten Langklopp, i gode ullgensere, åpner porten og ønsker velkommen til setra i Gisnadalen.
Setra i Rennebu har vært i Ivars familie siden 1908, da oldeforeldrene kjøpte gården der setra fulgte med. Ivars far døde tidlig, og de fire søsknene delte gården mellom seg. I 1990 ble alle enige om at det var Ivar som skulle overta, og samme år begynte arbeidet med å restaurere setra som hadde stått til forfall i rundt 20 år.
– Vi så at det måtte gjøres noe her, ellers ville det gått til grunne, forklarer Ivar.
«På høg tid»
Restaureringen var ikke gjort i en håndvending. Ivar og Kirsten hadde en klar plan om å gjenskape tunet slik det en gang hadde vært. I hovedstuggu ble gulvet revet, deretter hevet og så lagt på ny. På loftet ble det satt inn vinduer og delvis nye gulv. Tømmerstokkene var i dårlig forfatning. «Det er på høg tid noe blir gjort – nederste stokken er snart oppråtna», står det under bildet i fotoalbumet som viser forfallet.
Ny vår for sommerstua
Heldigvis fikk ekteparet mye hjelp fra kommunen gjennom arbeidsledighetstiltaket Skap.
– Ellers hadde vi holdt på ennå, tror Ivar.
Han har erfaring fra byggebransjen gjennom bedriften LH bygg han var med å starte på 70-tallet. For fem år siden solgte han seg ut. Kirsten er pensjonert lærer.
Tunet har de forsøkt å returnere til sine glansdager ved å erstatte falleferdige bygninger med andre de har hentet fra nærområdene. Det var en periode de nesten kjørte i grøfta når de fikk øye på ei gammel stue, et stabbur eller en låve. På Oppdal fant de ei røkbadstu fra 30-tallet som ble fraktet hel til setra. Badstua ble brukt til å tørke korn til ølbrygging og var godt brent innvendig. En skikkelig skuring måtte til, og i dag er det kun de mørke bjelkene i taket som vitner om tidligere bruk. Den er innredet som en hybel med dobbeltseng, et lite bord og kjøkkenkrok, og ble brukt som kårstue av Ivars mor i mange år.
Navn etter oldemor
Bindingsverksfjøset fra 50-tallet erstattet Kirsten og Ivar med en kornlåve, ganske identisk med den som opprinnelig sto på tunet. Låven rommer festsal med plass til 60 personer. Her har det vært jazzkonsert, bryllup og gudstjenester. Dessuten er det blitt museum.
– Vi lurte på hva vi skulle bruke denne stua til, og begynte å tenke på å lage et slags setermuseum. «Men vi har jo ikke noe gammelt», sa Ivar. Og bare se hvordan det har blitt, sier Kirsten og nikker mot tak, vegger og gulv der arvegods, gårdsfunn og andre gamle gjenstander har fått plass.
En av stolene ble kjøpt på auksjon til Ivars slektsgård i 1860, og ble utlånt til Trøndelagsutstillingen i 1930. Der satt blant andre kong Haakon i den.
Hytta på den siste husmannsplass
Mange av gjenstandene har vært i familien i lang tid. Kirkevottene til Ivars oldefar, Erik Ytterhus, henger på veggen under et portrett av ham. Også skuvsenga hans står her, med navnet pent påmalt. På andre siden av rommet står senga til oldemor Kari Olsdatter Langklopp. Slektsnavnet stammer fra henne.
– Bestefar og alle hans søsken tok navnet etter oldemor. Det var ganske uvanlig. Det var visst flere som het Ytterhus i bygda, så de valgte nok hennes navn for å ikke bli forvekslet med dem, forteller Ivar.
Må krysse tunet
Gisnadalen er blitt samlingssted for de to døtrene og deres familier. Også andre familiemedlemmer setter pris på at tunet med bygningene er satt i stand og blir tatt vare på. Da Ivars tante fra Bergen var på visitt kom barndomsminnene strømmende. Hun ble så rørt at hun forærte bryllupsgaven til Ivars besteforeldre til setra. Det flotte serviset pryder tallerkenhylla på låven.
Ute på tunet er det stuggubygningen som dominerer. Huset stammer fra midten av 1700-tallet da to brødre overtok eiendommen, og bygde huset med de to enhetene. Nå bor Kristin og Ivar i den ene delen, mens den andre er i Leif Kristian Sundsets eie. Tunet er også delt i to eiendommer.
Etter gammel folketro ble tunet inndelt på tvers, slik at ekteparet må krysse tunet for å komme til låven og badstua.
Åpner opp for konsert
Inne i stua varmer det godt fra peisen som det fyres i året rundt.
– Vi er her stort sett hele året, så ofte vi har anledning. Det er et paradis for barnebarna, som kan springe rundt og utfolde seg i trygge omgivelser, sier Ivar og setter seg ved langbordet.
Restaureringen av setra har vært en hårfin balansegang mellom det originale og det funksjonelle. Det er ikke lenge siden de fikk lagt inn strøm, og lampene er så diskret plassert på veggene at de nesten er usynlige. Innlagt vann er det også blitt, og bad med vannklosett og dusj med propanvarmer. Men det står på låven.
De siste årene har de også åpnet for at flere kan få oppleve setra med sin unike atmosfære. I fjor holdt Rita Eriksen konsert på tunet, og i august inviterer de på ny til tunkonsert med Siri Gjære, Trond Hustad, Are Hembre og Øyvind Smidt.
– Jeg tror folk setter pris på at vi åpner opp tunet for arrangementer. Vi har fått mye positiv respons fra kommunen og omgivelsene på det vi har gjort, og det er inspirerende, avslutter Ivar Langklopp.