Se der, ja. Den var stor og fin! sier Synnøve Reitan til mannen sin Anders idet han viser frem en reddik han har gravd opp fra åkeren.
Anders børster vekk jorden av den mørkerosa knollen og tar et tygg. Den spenstige reddiken knaser mellom tennene hans.
– Det er jo så godt! Vi pleier å knaske på dem eller å ha dem i salater. Man kan også forvelle dem og bruke dem som tilbehør, men det er sjelden de holder så lenge, sier han.
– Vi spiser dem gjerne opp før den tid, medgir Synnøve.
Andelslandbrukere
Sammen med 120 andre byfolk har Synnøve kjøpt seg inn med en andel i Medalhus andelslandbruk på Melhus. Andelen koster 2000 kroner og er ment å gi én person alle grønnsakene hun trenger i løpet av en sesong. Det eneste hun som andelshaver må forplikte seg til er ti timer med dugnadsarbeid i året og å høste grønnsakene sine selv.
– Vi ble introdusert for konseptet av en venninne og meldte oss inn med en gang. Tilgangen på økologiske grønnsaker som ikke har reist jorda rundt, samt muligheten til å være med å dyrke grønnsaker, tiltrakk oss.
I dag er ekteparet en tur innom den idylliske åkerlappen, sammen med barna Dina (13) og Per-Magnus (11), for å høste av det som har kommet opp så langt. Her er det render på render med et mangfold av knoller, blader, røtter og bønner, mellom rendene er det satt opp flere staurer for alt fra aspargesbønner til spiselige blomster.
– Er det mye tyveri her, spør Dina moren sin.
– Nei, det tror jeg faktisk ikke.
– Det var rart, så mye god mat som det er her.
På enden av åkerlappen ligger et stort drivhus hvor varmen og luftfuktigheten er høy nok til at salat, fennikel, urter, aubergine og et vell av tomatsorter stortrives.
– Jeg har prøvd å dyrke litt sukkererter og gulrøtter før, men ikke fått det helt til. Her er det heldigvis mange som har kompetanse, så jeg kan lære litt av dem, sier Synnøve, som allerede har begynt å ta med seg noen av triksene hun har lært hjem til sin egen hage. Men familien har ingen planer om å selge andelen sin av den grunn.
– Det er veldig vanskelig å få til dette i egen hage. Både det å dyrke så mange sorter, det praktiske vedlikeholdet og kompetansen; her er det jo en gartner man kan spørre. I tillegg er det vanskelig å høste alt. Mye er jo ferdig i juli når vi ofte er bortreist, sier Anders.
Voksende trend
Det var i langt mer urbane strøk, nærmere bestemt Svartlamoen barnehage, at Oikos inviterte 60 bondespirer til et informasjonsmøte midt i førjulsstria i 2012. Oikos, en ideell organisasjon som jobber for å fremme økologisk mat og matproduksjon, hadde på forhånd sondert terrenget for å se hvordan man kunne få til et andelslandbruk i kortreist avstand til Trondheim. Ideen hadde de plantet hos en av de største økologiske bøndene i Melhus, Halfdan Stendahl.
Etter møtet jobbet et utvalg frem konseptet, og en måned senere var det klart for stiftelsesmøte for Trøndelags første andelslandbruk. Et styre ble valgt, og 60 andelshavere signerte avtalen.
De leide fem dekar jord på Stendahls gård Melhusgården Øvre. I
tillegg knyttet andelslandbruket til seg en gartner, som sammen med
andelshaverne fikk ansvaret for å så, pleie og høste et mangfold av økologiske grønnsaker.
Jungeltelegrafen gikk, og i løpet av den første sesongen økte antallet sakte, men sikkert. I november var Medalhus andelslandbruk fulltegnet med 120 andelshavere.
Pål Theodorsen har vært med i styret siden det første informasjonsmøtet. Ifølge ham har alle andelshaverne det til felles at de er opptatt av kortreist økologisk mat som kommer rett fra åkeren.
– Jeg ville veldig gjerne være med å dyrke og høste selv, så jeg var en lavthengende frukt kan du si, lett å plukke. Og så liker jeg at vi står sammen. Blir det mye grønnsaker så blir det mye til alle, og blir det lite så må vi dele på det vi får.
Andelslandbruk er en nisje som er i ferd med å vokse seg stor i Norge, ifølge Stig Larssæther fra Oikos Sør-Trøndelag og styremedlem i Medalhus andelslandbruk.
Bynært landbruk har vært en internasjonal trend lenge, og de siste årene har andelslandbruk blitt stadig mer populært. I 2006 ble landets første andelslandbruk startet opp på Øverland går i Bærum, i 2012 var antallet økt til fire, men i løpet av året kommer antakelig totalt femten andelslandbruk til å være etablert over hele landet, om ikke fler.
– Interessen er stor. Vi får telefoner fra hele landet med folk som ønsker å starte opp. Jeg tror at grunnen til at det er så populært nå, er at dette er en måte folk føler at de kan gjøre noe konkret for sin egen helse og for å bedre miljøet, sier Larssæther.
Svar på industrialiseringen
Sola steiker på åkerlappen på Medalhus. Denne uka er det blitt registrert noen av de varmeste julidagene her siden rekordsommeren i 1945. Det var i de dager at moderniseringen av det norske landbruket tok fatt på sin andre runde. Optimismen boblet. I perioden som fulgte skulle vi få en økende mekanisering med traktoren i spissen, og spesialiseringen slo til for fullt.
Rådgiver i Oikos, Alexandra Devik, har jobbet mye med etablering av andelslandbruk og skrevet masteravhandling om fenomenet, som først dukket opp i Japan på 1960-tallet.
– Andelslandbruk kom som en reaksjon på industrialiseringen av landbruket og en økende bekymring for sprøytemidler, samt et ønske om å vite hvor maten kom fra. På 1980-tallet spredte trenden seg blant annet til Tyskland, USA og England, forteller Devik.
Etter hvert har trenden slått rot mange steder i Europa, og i fjor antok det internasjonale nettverket for andelslandbruk URGENCI at rundt 400 000 europeiske forbrukere er del av et andelslandbruk.
Devik tror at fellesskapet og dugnadsånden som andelslandbruk er basert på, er noe mange tiltrekkes av.
– Mitt inntrykk er at det passer for mange typer mennesker. Du finner selvfølgelig de som er veldig bevisste, og de fleste har tatt et aktivt valg, men det er en fin miks av folk. Dessuten er dette lønnsomt økonomisk for dem som er aktive. Man kan få med seg ganske mye grønnsaker i løpet av ett år, sier hun.
Samtidig kan bonde Halfdan Stendahl nyte sommerens gode vær uten å miste nattesøvnen i frykt for at avlingen skal bli ødelagt.
– Nei, dette er nærmest risikofritt for meg, for jeg er garantert inntekt. Blir det et dårlig år, så er det andelshaverne som taper, og blir det et godt år, er det jeg som taper, men det balanserer over tid. Og det tror jeg at kommer til å bli gunstig for begge parter på sikt.
Jørgen Stoltz er innleid som gartner på andelslandbruket. Han skal hjelpe til med det praktiske ute på åkeren.
– Det er veldig varierende hva de kan fra før, men på dugnadene pleier jeg å veilede dem om hva som vokser hvor og hvordan de kan se om grønnsakene er klare til å høstes. Og så lærer jeg dem selvfølgelig hva som er ugress og hva som ikke er det.
Spiser mer grønnsaker
Mellom rendene med grønnsaker på Medalhus har familien samlet salat, reddik, noen urter og fennikelgress i en grønnsakkasse.
– Fennikelgress er kjempefint å bruke som pynt på salater,
forteller Anders og tar en bit av det grønne gresset.
– Eller til å smaksette en saus, legger Synnøve til.
– Man kan også strø det over fisk som pakkes inn i aluminiumsfolie og bakes i ovnen. Disse små duskene smaker nydelig, sier Anders og peker bort på en lang rand med squash.
– Se på de gule blomstene som vokser der borte. Squashblomster er en delikatesse. De pleier vi å bruke som pynt i salat. Det ser så lekkert ut. Man kan også fylle dem med ricotta og fritere dem, det er jo fantastisk godt.
Alle fire i familien har huket seg ned blant grønnkålbladene for å plukke en av favorittgrønnsakene. Her er det flere render med den trendy grønnsaken.
– Dette tror jeg er en type mangold, sier Synnøve og tar på noen store grønne blader på planten ved siden av.
– Men, jeg er ikke helt sikker. Det er det som er så fint her. At det er så mange kunnskapsrike folk som kan lære oss nye ting, sier hun fornøyd.
Synnøve og Anders kan bekrefte at de spiser mer grønnsaker enn noen gang, og bare i løpet av den siste uka har de hatt tre vegetarmiddager.
– Ja, vi har laget grønnkålsuppe, grønnkålpasta og av mangoldbladene laget vi en rett som ligner på kålruletter, vi fylte bladene med krydret karbonadedeig som vi brunet og stekte ferdig i ovnen.
– Det var veldig godt, sier sønnen Per-Magnus.
Familien tar fatt på hjemturen. Til kjøkkenet og kokkeleringen. Med forventningen og spenningen om hva som er klart for innhøsting ved neste besøk på åkeren.