I 2013 betalte stat og kommune ut omkring 4,5 milliarder kroner i støtte til Den norske kirke.

Tiden har kommet for å tenke nytt når det kommer til finansieringen av tros- og livssynssamfunnene. Tro og livssyn er en privat sak, og det er på tide å la medlemmene av det enkelte trossamfunn betale for mer av sin egen aktivitet.

Høringsnotatet «Staten og Den norske kirke - et tydelig skille», som kulturminister Widvey la fram i september 2014 tok ikke et oppgjør med en utdatert og lite prinsipiell finansieringsordning av tros- og livssynssamfunnene inkl. Den norske kirke.

I 2013 betalte stat og kommune ut omkring 4,5 milliarder kroner i støtte til Den norske kirke. I tillegg kommer den kompensatoriske bevilgningen til andre tros- og livssynssamfunn. Utbetalingene er i ferd med å bli meget dyre for staten og for hardt pressede kommunebudsjetter. Til tross for stadig synkende medlemstall øker bevilgningene til Den norske kirke i et høyt tempo. Med sine stadig økende medlemstall vokser utgiftene til andre tros- og livssynssamfunn nesten enda raskere. Det er på tide å sette på bremsene.

I en undersøkelse gjort i 2012 svarer nesten halvparten (46 prosent) av befolkningen at de synes det er galt at staten gir tilskudd til tros- og livssyns-organisasjoner. Bare 39 prosent mener det er riktig. Dette er en utvikling i folks holdninger som har vart gjennom flere år og det er ingen grunn til å tro at holdningene vil snu med tiden. De stadig økende utgiftene til både kirken og andre tros- og livs-synsorganisasjoner er dermed stikk i strid med hva folket faktisk ønsker seg.

En innstramming i bevillingene til tros- og livssyns-organisasjoner vil naturligvis også ramme Human-Etisk Forbund. Likevel er jeg overbevist over at det er nødvendig å ta til orde for noen tydelige grep nå. Bevilgingene kan ikke fortsette å vokse ukontrollert og de kan definitivt ikke fortsette å gå i stikk motsatt retning av hva folk aksepterer.

Jeg tror det første skrittet for å redusere det offentliges utgifter og øke medlemmenes ansvar for eget tros- og livssynssamfunn er å innføre krav om medlems-kontingent. Når andre organisasjoner søker støtte fra det offentlige er dette ofte et krav. Fordelen ved å basere offentlig støtte på antallet som har betalt kontingent inneværende år er at det løser flere utfordringer på en gang. For det første gir den medlemmene økt ansvar for å finansiere sin egen aktivitet. For det andre begrenser det det offentliges utgifter i en tid hvor kommunebudsjettene er hardt presset. For det tredje vil dette systemet gjøre at man trenger å utøve en aktiv handling for å være medlem et sted. Det vil være en fordel både for folk flest og ikke minst for Den norske kirke og de andre tros- og livssynssamfunnene som vil kunne få klarlagt hvor mange som er medlemmer fordi de faktisk ønsker det.

Det er på tide å tilpasse seg ønsket om et tydelig skille mellom stat og kirke og den økonomiske virkeligheten.