Seig sluttspurt i Paris

Paris: Verden skal etter planen få en global klimaavtale i løpet av fredag, men det trengs trolig både en lørdag og en søndag når det skal ryddes i et forferdelig klimasøl.

Publisert: 10. desember 2015 kl. 18:50 Oppdatert: 10. desember 2015 kl. 20:57

Artikkelen er mer enn åtte år gammel

Du leser nå en kommentarartikkel. Den uttrykker skribentens mening.

Mange av verdens statsledere, eller klimaaktivister som skulle se ut som dem, tok seg en blund utenfor møtestedet i Paris torsdag. De ekte regjeringssjefene er bedt om å holde seg unna forhandlingsinnspurten, slik at deres innblanding ikke enda en gang kan velte en global klimaavtale. **Foto:** JACKY NAEGELEN, Reuters

Den som har hatt hjemme-alene-fest vet veldig godt at det ikke er festlig å rydde opp og gjøre rent, men det må gjøres. Det er litt mer komplisert når festen gjelder hele jorden, men prinsippet er det samme. Å rydde er ikke morsomt, men helt nødvendig. Det er ikke mor som kommer sjokkert hjem til et nedfestet hus, men det er fremtidige generasjoner som vil lure på hva vi tenkte og om vi tenkte.

I flere år har ambisjonen vært at verdens land skal bli enige om en klimaavtale i Paris i 2015. Det er nå. Offisielt er fredag siste forhandlingsdag. Fristen går ut klokken 24, men det vil være en stor, stor overraskelse hvis det kommer en avklaring fredag. Beslutninger som vil ha betydning for mange generasjoner fremover, skal hastebesluttes etter møter, samtaler, hestehandler, kompromisser og tautrekking sene nattetimer. Forhandlerne har allerede én søvnløs natt bak seg, og flere vil det bli.

Hva skal landene bli enige om? Nesten alle nasjoner har i forkant av klimatoppmøtet meldt inn til FN hvor mye de vil redusere egne klimautslipp. Selve omfanget av utslippene forhandles det derfor ikke om, det har landene avklart på hjemmebane. Tautrekkingen i Paris handler om andre sider ved verdens viktigste dugnad: Skal ambisjonen være 1,5 eller 2,0 grader celsius maksimal temperaturstigning? Hvordan skal utslippskutt rapporteres og overvåkes? Hvor ofte skal landene revidere og forsterke sine reduksjoner av klimagasser? Hvor mye skal de rike landene betale til de fattige for å hjelpe dem med klimatiltak, slik at de kan hoppe over den fossile fasen? Skal det stilles ulike krav til rike og fattige land? Hvilke land skal defineres som rike og hvem er fattige? Et annet vanskelig punkt er spørsmålet om land som er sårbare for klimaendringer kan kreve erstatning fra USA og andre rike land.

Et viktig skille i klimaforhandlingene går mellom industrilandene (de rike) og utviklingslandene (de fattige). De rike landene har historisk sluppet ut mest og har det største moralske ansvaret, men i mange av disse landene går utslippene ned. I utviklingslandene derimot, øker utslippene kraftig. Det skyldes dels at verdens fabrikkproduksjon er flyttet sør og østover, men først og fremst en kraftig folketallsvekst og økonomisk vekst i store utviklingsland. Spørsmålet er derfor like enkelt som det er vanskelig: Skal fattige land få mulighet til å bli rike de også?

Den siste uken har det vært lagt frem tre avtaleutkast av det franske presidentskapet for klimaforhandlingene. Det siste kom torsdag kveld.

Hver versjon er litt kortere enn den forrige. Det innebærer ikke bare at teksten blir tydeligere og bedre. Det innebærer også at områder med store utslipp kan forbli uregulerte av internasjonale avtaler. Mange ble bekymret da det viste seg at alt om internasjonal transport var fjernet fra avtaleutkastet som ble lagt frem onsdag. Det betyr at fly og skipsfart fortsatt kan seile i et klimamessig ingenmannsland.

I prinsippet må alle land som er del av FNs klimakonvensjon være enige om avtalen. Det er sikker tradisjon for at noen blir godt og grundig overkjørt, men det kan også straffe seg. Russland ble overkjørt på klimatoppmøtet i 2011. Ordstyreren lot som han ikke så at den russiske forhandlingssjefen viftet med armene da avtalen ble tatt opp til votering. Etter det obstruerte Russland lenge den formelle delen av den globale klimadugnaden. Av det har FN lært at bare mindre land kan overkjøres.

Det blir lang natts ferd for en kaldere klode.

Flere artikler om klimakrisen:

Dette er de største klimasynderne

Kan unngå de verste klimakonsekvensene

- Statoil: Vi er en del av løsningen, ikke problemet

Alt om klimakrisen

Klima for dummies: Dette kan du og jeg gjøre for å redde klimaet

Klima for dummies: Hva skjer på klimatoppmøtet?

Klima for dummies: Hva skjer om vi bare peiser på?

Kjøttfri uke-blogg: Kålburger? Særlig!

Kjøttfri uke-blogg:- Jeg liker ikke fisk

Kjøttfri uke-blogg: Min kamp mot kufis