Paris: Vil en avtale i Paris være en viktig start på en global klimadugnad, eller en dødelig trussel mot fattige mennesker?

Ennå mens toppmøtet fortsatt pågår, er kampen i gang om å definere om møtet i Paris er en suksess eller en ny klimafiasko. Mens forhandlerne fredag jobbet intenst med avtaleteksten, pågikk en heftig posisjonering for å påvirke opinionens syn på avtalen i etterkant av møtet. Aktørene i Paris er svært uenige i sitt syn om det som kan bli avtalen. De sprikende oppfatningene er som når mer enn ett menneske betrakter et glass med vann. Noen ser et glass som er halvfullt, andre vil mene at det samme glasset er halvtomt.

Når det med stor sannsynlighet blir kunngjort en klimaavtale lørdag eller søndag, vil det fra mange hold bli pekt på at dette er en viktig begivenhet, verdens første globale klimaavtale og at den gir signaler til enkeltpersoner, stater, lokalsamfunn, bedrifter og investorer. Fra andre vil avtalen bli sterkt kritisert for at den er løs og uforpliktende, at konkrete tidsfrister er tatt ut og at store utslippsområder ikke står der (særlig internasjonal transport). Det vil også bli sterkt kritisert at mens ambisjonen er styrket (henvisningen til 1,5 °C), er virkemidlene for å nå målet blitt svakere.

Avtaleutkastet som ble lagt frem torsdag kveld vil ifølge Kevin Anderson ved Tyndell senter for klimaforskning ved universitet i Manchester være farlig, og rett og slett dødelig, for klimautsatte mennesker i fattige land. Anderson mener at den lille avtalen som kom ut av København-møtet i 2009, et møte som i manges øyne var en fiasko, var bedre enn utkastet som ble lagt på bordet i konferansesenteret i Paris torsdag kveld. Det er sterke ord når de kommer fra en fremtredende forsker og ikke fra en klimaaktivist. Også blant klimaforskerne er meningene delte. En ledende tysk forsker var fredag positiv til avtaleutkastet, mens Steffen Kallbekken i Cicero pekte på at konkrete tidsfrister for utslippskutt og -reduksjoner er erstattet med vage formuleringer.

Det kan være fristende å slå fast at avtalen trolig ligger et sted midt mellom de som er veldig positive og de som er ekstremt negative, men det er en svært usikker analyse. For å forstå om dette er en klimaavtale som gjør at vi kan se våre barn og barnebarn i øynene, må vi ta i betraktning hva som var ambisjonen med møtet i Paris. Det vil si: Det er viktig å være klar over hva som ikke var ambisjonen. Målet med møtet og avtalen er ikke å tallfeste utslippsreduksjoner. Det er bestemt i de nasjonale målene som de fleste land har satt. Summen av utslippsreduksjoner skyter langt over togradersmålet, og enda lenger fra 1,5 °C, men nivået på utslippene er nå engang ikke tema for forhandlinger. Det ble verdens land enige om for fire år siden.

Paris-avtalens ambisjon er å regulere mange ting knyttet til hvordan kuttene skal gjennomføres, hvordan de senere kan forsterkes og hvordan forholdet på flere områder skal være mellom rike og fattige land. Men først og fremst er avtalen ment å være en global fyrlykt som peker ut kursen for beslutninger i nasjonale parlament, i styrerom, kommunestyrer og rundt kjøkkenbord. Akkurat dette viktige punktet gjør det vanskelig for mange å kritisere avtalen for hardt. Aktører som ønsker sterke klimakutt kan være skuffet over mange ting i avtalen, men vil ikke slå bena vekk under avtalens signaleffekt.

Det er ikke tilfeldig at det var fredag ettermiddag Tine Sundtoft valgte å kunngjøre at Norge forlenger satsingen på regnskog til 2030. Norge er et lite land, men stor når det gjelder regnskog. Olje er klimaslemt, men norske oljemilliarder er i forhandlingenes siste kritiske timer også olje for å smøre prosessen.

Laurent Fabius, Frankrikes utenriksminister og leder for forhandlingene, har varslet at et nytt avtaleutkast vil bli lagt frem lørdag morgen.

Flere artikler om klimakrisen:

Dette er de største klimasynderne

Kan unngå de verste klimakonsekvensene

- Statoil: Vi er en del av løsningen, ikke problemet

Alt om klimakrisen

Klima for dummies: Dette kan du og jeg gjøre for å redde klimaet

Klima for dummies: Hva skjer på klimatoppmøtet?

Klima for dummies: Hva skjer om vi bare peiser på?

Kjøttfri uke-blogg: Kålburger? Særlig!

Kjøttfri uke-blogg:- Jeg liker ikke fisk

Kjøttfri uke-blogg: Min kamp mot kufis

Kjøttfri uke-blogg: - Det er ikke enkelt for oss veggiser

Kjøttfri uke-blogg: Byttet ut biff med bønnespirer

Kommentar: Tre ting som kan gå galt i Paris

Kommentar: De verste av de verste

Kommentar: Vi er alle klimaskeptikere

Kommentar: Slik kan klimaet reddes

Kommentar: De som er mest bekymret

Kommentar: 1,5 °C med bismak

Kommentar: De som kødder det til

Kommentar: Fånyttes jakt på det perfekte

Kommentar: Seig sluttspurt i Paris