To frittalende trøndere skal hjelpe Erna Solberg å vinne valget.
Onsdag får Trøndelag med stor sannsynlighet to nye statsråder. Går det som alle rykter og spekulasjoner skal ha det til blir Linda Helleland ny kulturminister, mens Per Sandberg blir fiskeriminister. Ingen som har fulgt Hellelands karriere over tid er særlig overrasket. Jeg kan ikke huske å ha sett en politiker vokse så mye som det hun har gjort, selv om noen nok fortsatt oppfatter henne som en lettvekter. Linda var ung da hun kom inn på Stortinget, ble kjapt en medieyndling og uttaler seg friskt om det meste. Ikke alt hun sier virker like gjennomtenkt, og det blir nok også en av hennes utfordringer som statsråd.
Slik blir den nye regjeringen
Lindas styrke er ikke å være en stor ideolog, men hun er til gjengjeld en svært effektiv gjennomfører. Ingen trøndersk politiker får bedre skussmål for sin evne til å følge opp smått og stort i hjemfylket. Hun er energisk og har en imponerende arbeidskapasitet. Det er ikke uten grunn at hennes navn ble møtt med begeistring fra kulturlivet i Trøndelag. Hun har nok besøkt de fleste allerede. De siste årene er hun blitt satt på flere tunge oppgaver i partiet. Både som leder av programkomiteen under landsmøtet og som leder i Stortingets transportkomite har hun vist at hun ikke bare er en utspillspolitiker. Hun viser stor handlekraft og evne til å samarbeide. Derfor er Helleland en politiker Erna Solberg har tillit til at både vil synliggjøre og gjennomføre høyrepolitikk.
Det skader heller ikke at hun utmerker seg i sosiale sammenhenger. Hun er flink til å omgås alle typer mennesker og har et smittende engasjement. Det er helt klart en god egenskap for en kulturminister som må klippe et utall snorer og glitre på premierefester. Det er mange trauste, dyktige i Solbergs regjering, men det er langt mellom fargeklattene. Helleland kan gi sårt tiltrengt entusiasme og energi til Solbergs regjering.
Energi vil definitivt også Per Sandberg tilføre. Etter at landet våknet til sjokkmeldingen om at Sandberg skulle bli integreringsminister, virker det nå klart at han «bare» blir fiskeriminister. Det trenger slett ikke å være så dumt. Det er lett å se for seg at han kan finne tonen med fiskerne på kaikanten og det er kysten som er Frps kjerneområde.
Per Sandberg er en politiker som er lett å undervurdere. Han snakker ikke til journalister og folk med mastergrad, det er folket han snakker til. Per Sandberg blir oppfattet som en løs kanon på dekk og mange er overrasket over at statsminister Erna Solberg tør ta ham inn. Det finnes mange eksempler på at selv den vanskeligste bråkmaker kan bli en medspiller når han kommer inn i varmen. Som fiskeriminister blir han en del av regjeringen, han havner på et område der skadepotensialet er begrenset og han kan gjøre en god jobb. Men den som tror at en statsrådspost er nok til å dressere Per Sandberg, kjenner ham nok dårlig. Lite forutsigbar vil han nok alltid være.
To trøndere inn, betyr én ut. Mye tyder på at det blir arbeids- og sosialminister Robert Eriksson (Frp). Mange er fornøyd med jobben han har gjort, men han måtte sannsynligvis ofres på «trønderkvoten». Både Børge Brende og Tord Lien ser ut til å fortsette.
Det var lenge ventet at Sylvi Listhaug ville få tyngre oppgaver. Ikke får hun mange nye velgere i landbruksdepartementet og ikke er det stort mer hun kan få gjort med landbruket. Samarbeidspartiene Venstre og KrF ville satt en effektiv stopper for de store endringene FrP vil gjennomføre. Hun blir neppe savnet av Bondelaget, selv om hennes etterfølger Jon Georg Dale er et ubeskrevet blad. Spørsmålet er hvordan en så konfronterende statsråd som Listhaug skal få et godt samarbeid med Venstre og KrF i asylspørsmål.
Det gjenstår å se om endringene vil styrke regjeringen, men det blir definitivt ikke mer kjedelig å følge den.