Svært mye står på spill. Flyktningkrisen blir større for hver dag som går. Vi lever i en unntakstilstand.
Oslo: Ingen var forberedt på situasjonen vi nå har. Ingen var forberedt på at grensestasjonen mot Russland, Storskog, skulle være en attraktiv reisevei for noen som ikke bor i kalde nord. Ingen tenkte tanken om at russerne skulle trille asylsøkere til Norge på sykkel over grensen. Flyktningkrisen snur opp ned på holdningene vi hadde i fjor, sprenger grenser, også landegrenser.LES FLERE KOMMENTARER AV HARRY B.A. STRAND HER
Våre sterke humanistiske tradisjoner er blitt satt under kraftig press. Først og fremst fordi det kommer så mange, noe som medfører at systemene for mottak, saksbehandling og retur bryter sammen. Men flyktningstrømmen utfordrer også våre menneskelige holdninger og verdier. Vi vil hjelpe dem. I mange tilfeller er det som refleksen sjømenn har når noen er i havsnød. Reaksjon og aksjon er helt ufravikelig. Sjømenn vet hva havsnød betyr. De mange historiene om båtflyktningene viser hvor ille det er.
Alle flyktningene som kommer landeveien og ber om hjelp, vekker også vår sosiale samvittighet. Noen har krav på beskyttelse, mange har det ikke. Sannsynligvis må flesteparten returneres til hjemlandet, eller til et av landene de har reist gjennom eller oppholdt seg i over tid. Slik er regelverket, og det er ikke usosialt innrettet. Men alle ordninger og traktater, lover og regler hadde ikke tatt høyde for at så mange kunne komme på flukt. Mange som en direkte følge av kriger vi har gått inn i, som Libya og Irak, andre som følge av kriger vi stort sett skyr unna, som Syria.
Flyktningkrisen har røtter i den arabiske våren. Mye står på spill, her hjemme og i Europa. EU-bestemmelsen om et grensefritt Europa, nedfelt i den såkalte Schengen-avtalen, står i alvorlig fare for å bryte sammen fordi den forventede grensekontrollen ikke blir fulgt opp. Storskog i Finnmark er som peanøtter, målt mot situasjonen i Hellas, Italia og Spania.
For øyeblikket er flyktningkrisen i ferd med å skape et nytt europakart. Den norske krisen er moderat, målt mot mange europeiske land og unionens utfordringer. Likevel, vel 30 000 nye flyktninger endevender norsk politikk.
Men svenskene har det verre og planlegger retur av 80 000 flyktninger. Danskene velger andre løsninger som fort kan smitte over til nabolandene. Flyktningene skal strippes for verdisaker over 10 000 kroner, med unntak for gifteringer og lignende med affeksjonsverdi. Dansk innvandringspolitikk har lenge vært steinhard. Nå står den i fare for å bli modell for oss i Norden.
Mye har gått galt her hjemme. Regjeringen har ikke levert. Den bommet i møte med over 30 000 nye asylsøkere og bommet i returen av de mange grunnløse asylsøkerne, særlig til Russland. Svært mange er samlet sett returnert, mer enn noen gang og innenfor måltallene for i fjor. Men det hjelper lite i møte med den nye flyktningstrømmen, på toppen av de mange som allerede er her. Håndteringen så langt stiller både FN-systemet, hjelpeorganisasjonene og lokale myndigheter seg kritisk til. Kritikken er ikke uberettiget.
Vi har ikke danske tilstander - foreløpig - der gull og glitter skal konfiskeres på grensen. Det minner om nazitilstander, mener blant andre Høyres Ingjerd Schou og Ap-veteran Thorvald Stoltenberg. Den norske lovgivning er ikke langt unna adgang til tilsvarende inngrep.
Blir de nye forslagene til innstramming vedtatt i vår er vi fort på tilnærmet dansk nivå - i konkurransen om å være best på å stenge flyktingene ute.