Jeg ønsker meg en trygg arbeidshverdag for meg og mine kolleger.

Innleggsforfatteren blir i sin jobb som psykiatrisk sykepleier utsatt for vold nesten daglig. Foto: NTB Scanpix, Shutterstock / Robert Kneschke
Foto: Robert Kneschke, Shutterstock / Robert Kneschke

Under kommunevalget publiserte Adressa flere artikler om avvik og vold ved byens syke-hjem. Dette vakte reaksjoner og debatt, men straks valgkampen var over forsvant temaet fort fra offentlighetens søkelys.

Overlege Dagfinn Green ved alderspsykiatrisk poliklinikk uttalte i et intervju den 19. august: Aggresjon, vold og trusler er en del av hverdagen i demens-omsorgen. Å bli overrasket over det er som å bli overrasket over at det er smerter forbundet med å ha kreft.

For oss som jobber med demente og utagerende pasienter på sykehjem, var dette gammelt nytt og noe som i stor grad preger arbeidshverdagen vår. Vi opple-ver temaet som stadig mer aktuelt og situasjonen som stadig mer håpløs.

Det er vedtatt og i stor grad godtatt at alle eldre skal bo i ordinære sykehjemsavdelinger. De få eksisterende spesialtilpassede plassene for eldre med utfordrende adferd er i hovedsak korttidsplasser med fokus på utredning. Det betyr at alle eldre, uansett diagnose og adferd, bor sammen. Budsjett og bemanning er den samme enten pasientene er rolige eller utagerende.

Jeg blir utsatt for vold nesten hver dag på jobb. Det kan være et dask på armen, å bli klort til blods, et bitt i skulderen, et slag i ansiktet, et spark i magen eller et saftglass som blir kastet etter meg. Det kan være en liten dame som utøver denne volden, eller det kan være en stor, sterk mann. Det handler om de pasientene der medikamentell behandling er godt utprøvd, ofte i samråd med alderspsykiatrisk poliklinikk, der ulike miljøtiltak er forsøkt uten at det hjelper på pasientens adferd. Det er ikke penger i budsjettet til å leie inn ekstra personell, og i de perio-dene det har blitt satt inn ekstra ressurser får dette følger for andre budsjettposter – ofte resten av året.

Jeg er ubeskrivelig stolt av mine kolleger som går på jobb hver dag med pågangsmot og styrke til å stå i dette. Det er svært belastende å vite at man sannsynligvis blir utsatt for vold i løpet av arbeidsdagen og at man står så alene. Debriefing er et fremmedord – vi fører avvik og fortsetter arbeidsdagen som før.

Jeg er frustrert over mangelen på diskusjon og handling. Økt grunnbemanning for å håndtere disse pasientene på en forsvarlig måte er en utopi, og man må derfor diskutere alternative løsninger som lar seg gjennomføre på kort sikt. Jeg ønsker meg øremerkede midler til innleie av ekstra personell ved behov, samt at fremtidens sykehjem skal bli bygd med fasiliteter for skjerming. Jeg ønsker meg en trygg arbeidshverdag for meg og mine kolleger.