Venstres nei til Listhaugs liste har satt Arbeiderpartiet i knipe og det borgerlige samarbeidet på sin alvorligste prøve.
40 forslag til Europas strengeste innvandringspolitikk har fått blankt avslag fra Venstres stortingsgruppe. Kristelig Folkeparti er i all hovedsak enig. Det borgerlige samarbeidet, som Solberg-regjeringen hviler på, er i dyp krise. Et politisk drama er under oppseiling.
LES FLERE KOMMENTARER AV HARRY B.A. STRAND HER
For Ap vil det være tilnærmet katastrofe å bli stående igjen som høyreregjeringens redning. Flyktninger, asyl og migrasjon er dagens største problem nasjonalt og internasjonalt, sammen med de økonomiske utfordringene. Meningsmålingene viser at Aps forsonende linje i asylpolitikken, ikke faller i smak blant velgerne. Oppslutningen har stupt. Mange Ap-velgere synes å være i tvil om den streng linjen partiet har sluttet seg til. Ap har støttet Listhaug, og i hovedsak hennes liste for innstramminger. Men nå skurrer det.
Partileder Jonas Gahr Støre er blitt stemplet som vinglete, uklar, og på toppen av det hele beskyldt for å inngå forlik fordi han ikke har egen politikk. Argumentene er ikke tatt helt ut av luften. Men når regjeringspartiene velger å snakke slik, bommer de kraftig i møte med behovet for å bygge opp under de brede forlikene flyktningkrisen betinger.
Regjeringen, med Sylvi Listhaug i spissen, har valgt en råere politisk retorikk enn vi noen gang har hatt i krevende situasjoner. Aldri før har et regjeringsparti i en mindretallsregjering valgt så mye konflikt og provokasjon - ikke bare i møte med Stortinget - men også overfor sentrale samfunnsaktører som nå har gitt sine meget kritiske høringssvar.
Listhaugs liste står for fall. Hovedpunktene har ikke flertall. Venstres demonstrasjon kan gi en smitteeffekt. Asylkrisen kan skape en politisk krise. For statsminister Erna Solberg (H) er det regjeringsprosjektet som står på spill. Erna sitter på kanten av stupet. Der sitter hun foreløpig trygt - men neppe godt. Ingen var forberedt på at flyktningkrisen skulle bli så omfattende. Forliket som ble inngått i høst, og hastevedtakene i romjulen, var mer preget av panikk enn politikk. Reaksjonene kommer nå. Det var nødvendig å stramme inn, noe nesten hele Stortinget sluttet opp om. Men det er ikke nødvendig å gjøre det etter Sylvi Listhaugs oppskrift, mener et bredt flertall nå.
Regjeringens nye stjerne, som lyser i mediebildet flere ganger hver dag, blir satt pris på i eget parti. Frp-miljøet elsker Sylvi Listhaug, som til og med tar litt luven av de mest ekstreme, de som vil stenge alle grenser og bure inn asylsøkerne i lukkede mottak. Som statsråd er Listhaug den fremste balansekunstneren vi har sett - som tøyer strikken så langt det lar seg gjøre - midt mellom rå populisme, ansvarlighet og handlekraft.
På rekordtid er Listhaug blitt noe utenom det vanlige. Nesten hver dag kan det se ut som om det er hun som styrer landet, setter dagsorden, provoserer til debatt og protesterer mer enn alle andre. Ordbruken skaper reaksjoner. Også den tøffe stilen. I tillegg kommer skarp faglig motstand fra fagmiljøene, også de som er knyttet opp mot Justisdepartementet.
Sylvi Listhaug har ikke sine nærmeste byråkrater med seg. Og hun har sine politiske venner mot seg.