Alle skal ha skidag på skolen. Ingen får spise appelsin før de er framme. Vi skal ikke ha vinterpark i Gråkallen.

Satt på spissen er dette en holdning som har preget to hissige debatter de siste dagene; den ene om skidag, den andre om Gråkallen vinterpark. Appelsin er riktignok ikke blitt nevnt, men begge debatter viser at skipuritanismen står sterkt.

En viktig del av denne puritanismen går ut på at du får ikke belønning, verken appelsin eller kvikklunsj, før du har slitt deg fram til målet for turen. Og hvis målet er en fjelltopp, må du selvfølgelig til topps. Fjell med skiheis er ikke ordentlige fjell.

Geirmund Lykke (KrF) mener Gråkallen vinterpark må skrinlegges.

Krangelen om et nytt skianlegg ved Skistua har pågått i flere år og deler skientusiastene i to leire. De som synes det er mest stas å kjøre på ski i nedoverbakke og som gjerne vil at flere ungdommer skal gjøre det samme, vil bygge heiser. Den andre leiren, som foretrekker å gå i fred og ro, bortover og oppover, mener Bymarka skal være så uberørt som mulig.

Debatten om skidag på skolen startet med et leserinnlegg i Dagbladet sist helg og er grunnleggende. Hvis man kikker bak overflatestøyen, ser man at den dreier seg om vi fortsatt skal tviholde på å være annerledeslandet der det å gå på ski er opphøyet til en nasjonal dyd.

Lærertillitsvalgt mener at skidagen gjerne kan få navnet uteaktivitetsdag.

Skal Fridtjof Nansen fortsatt være retningsgivende for hvordan skolen aktiviserer barna? Nansen fastslo at ski er «den mest nationale af alle idrætter». Eller skal vi høre mer på Hamsun? Da Nansen ble feiret som en superstjerne etter sin ferd til Grønland, mente Hamsun at dyrkingen av begivenheten var kraftig overdrevet og kunne føre til et «tarveligere åndsliv».

Det var NTNUs idrettssosiolog Arve Hjelseth som startet debatten om skidagen. Han har tidligere tilkjennegitt holdninger i retning Hamsun, da han kritiserte norske akademikere og intellektuelle for å menge seg med landets direktører i hodeløs jakt på gode tider i Birkebeinerrennet.

Også denne diskusjonen har flere nyanser enn nettavisoverskriftene tyder på. Hjelseths opprinnelige innlegg var temmelig harmløst. Han vil ikke fjerne skidagen, bare gi den et annet navn og et bredere innhold, slik at alle kan være med.

Les Arve Hjelseths leserinnlegg som startet skidagdebatten.

Han vil at flere unger skal være fysisk aktive, ikke færre. Og han mener at svømmeundervisning er viktigere enn ski, siden svømmeferdigheter kan handle om liv og død.

Likevel får han kraftig motbør, for han glemmer Thorleif Haug og Gjermund Eggen. Det er skiløperne som tar vare på nasjonens ære, ikke svømmerne. Og han provoserer skipuritanerne kraftig når han sier til Adresseavisen at «i dag er det mulig å leve et fullverdig liv som nordmann uten noen gang å ha ski på beina».

Jeg blir selv provosert, for jeg har blåswix under neglene mens jeg skriver dette, nærmere bestemt Swix V40, som har vært et glimrende valg i flere uker. Vi skientusiaster har hatt en fantastisk vinter, både oppover og nedover bakke, både med og uten skiheis.

Men jeg godtar at mange ser annerledes på saken. Entusiaster av alle slag skal være forsiktig med å forsøke å omvende andre. Vi må godta at det finnes et annet innhold i livet og at den gamle formen for skidager ikke er verneverdig. Og hvis folk vil sitte på puben eller drive med andre innendørsidretter mens vi andre glir gjennom myk, stille snø om kveldene, så dem om det.

Kanskje skal begge parter, enten de hater eller elsker skiheis, også være mer nyanserte i sitt syn på en vinterpark i Gråkallen. Der er det gode argumenter både for og imot og så mange faktorer som er uavklart, at bastante holdninger tyder på at man går med skylapper.

Gråkallen vinterpark vil ikke betale for gang- og sykkkelvei til Skistua.

En puritansk holdning om at én bestemt type skiaktivitet er mer høyverdig enn andre aktiviteter, kan i hvert fall ikke være avgjørende for hva vi mener, verken om skidag eller vinterpark.