Vrimleareal for skapere

I disse dager er jeg vert for femårsjubileet til NTNU Discovery; – en fødselshjelper for bedrifter fra NTNU. Da skal vi feire, dele erfaringer og inspirere flere universitet og sektorer til å gjøre som oss. Og ja, vi kommer kanskje til å skryte litt av oss selv også.

Gründerne og innovatørene må også snakkes fram, skriver Adresseavisen på lederplass 17. februar. Og gjennom oppdrag gründer har regionavisen pekt på og løftet fram utallige sider ved det å drive nyskaping. Det er viktig. Vi trenger å bli inspirert, vi trenger å bli stolte, vi trenger å bli sett og anerkjent, også de gangene vi ikke lykkes helt i første runde. For det er også det nyskaping og gründerskap handler om. Det å gjøre noe for første gang og kanskje gå litt på trynet. For fem år siden gikk jeg til begge fylkeskommunene og Sparebank1 SMN og sa, gi oss en pott penger til å hjelpe gründere og forskere med ideer helt i startfasen. -Hva får vi igjen for det da?, var spørsmålet. -Nye arbeidsplasser, det skal jeg garantere, lovte jeg dem. Til tre dekaner på teknologifakulteter her på NTNU lovte jeg flerdoblet aktivitet innen nyskaping og dermed millioner tilbake for den millionen de skulle investere. De trodde på meg etter hvert og har erfart at det virker.

I perioden 2011 til 2015 har 100 prosjekter fått tildelt 45 millioner kroner i økonomisk støtte fra NTNU Discovery. Dette har resultert i 41 selskaper som nå arbeider med å videreutvikle og kommersialisere resultatene. Ved utgangen av 2015 hadde disse bedriftene 136 ansatte. Samlet har prosjektene fått utløst 306 millioner kroner i finansiering fra investorer og det offentlige virkemiddelapparatet. Dette tilsvarer en multiplikatoreffekt på 6,8 ganger støtten fra Discovery.

Spennet i bedriftsideer er stort. Innsatsfaktorer til bøyelige mobiltelefoner og vanlige mobiltelefoner med programvare for svære byggeprosjekt. En app for å finne gulsott og en app for læring. Lossebøyer for naturgass og en fjær som henter energi fra bølger. Flere av disse ideene er blitt til levedyktige bedrifter, noen har til og med tatt solide steg ut i verdensmarkedet. For noen år siden ble Helse Midt-Norge ny samarbeidspartner. Det har resultert i en rekke nye bedrifter i skjæringspunktet teknologi og helse.

Suksessformelen er ikke ulik RBKs. Samhandling, godfot og motsatte bevegelser. Vi har laget en kultur for nytenking, for kreativitet, for energi og mot. Dette er ikke nødvendigvis selvsagt innenfor et akademisk miljø. Kommersialisering er det heller ikke. Den gjengse forsker fordyper seg i faglige problemstillinger, publiserer og høster anerkjennelse på den måten. Han eller hun er sjelden drevet av drømmen om å bruke kunnskapen til å etablere en bedrift.

Entreprenørskolen på NTNU, gjør entreprenørskap til et eget fag. Nå er også innovasjonsskolen på Amos etablert, ett av våre senter for fremragende forskning og med sterk innovasjonskultur. Flere andre tilsvarende senter, er også i ferd med å fokusere mer på nyskaping og entreprenørskap som en del av sitt tilbud.

Det er ingen grunn til at ikke alle norske universitet skulle ha sin Discovery for å hjelpe gründere i tidlig fase som det vi har i Trondheim. Det krever modige beslutningstagere i offentlig og privat sektor.

NTNU Discovery er en sum penger, fordelt av en egen ekstern jury til idéhavere i startgropa. Oppgaven er altså å kvalifisere ideer og konsepter for å øke kvaliteten i aller første fase. Dette legger grunnlaget for at industrien tør å ta nyvinningen i bruk eller for at investorer tar sjansen på å satse penger på prosjektet. Det er krevende å slippe igjennom nåløyet og få penger til å få testet om ideen holder. Ordningen har ført til at vår TTO – Technology Transfer Office har fått økt suksess i å hente eksterne midler i Forskningsrådet. Derfor kommer nå fagmiljø fra Bergen, Kjeller og Stavanger til Trondheim for å bruke våre erfaringer til å få til tilsvarende ordninger. Vi skal bidra etter beste evne.

Mer enn fine tall og festtaler, håper jeg det er energien de tar med seg tilbake.Energien fra studentene som ser muligheter uten begrensninger. Flinke, forskjellige folk i vrimleareal for skapere. Vi trenger resultatene, vi trenger både innovasjon og entreprenørskap nå mer enn før. Og det er veldig artig å være med på vegen dit.

Nøkkeltall for 2011-2015:

• 100 prosjekter har mottatt støtte fra Discovery.

• 45 millioner kroner er tildelt prosjektene i én eller flere faser.

• 41 bedrifter (36 aksjeselskaper og fem ENK/DA-selskaper),

• 19 patenter innvilget. 62 patentsøknader levert,

• 306 millioner kroner er utløst i ekstern tilleggsfinansiering (egenkapital, tilskudd, lån).

• 253 personer arbeidet med prosjektene/selskapene i 2015.

• 161 årsverk (akkumulert) er utført i prosjektene/selskapene i løpet av 2015.

• 2,1 millioner kroner er gjennomsnittlig omsetning per selskap etter fire års drift.

Kilde: Impello