Hvilke fellestrekk fantes mellom RBKs dobbeltmestre fra 2015 og Eggens mesterlag fra 1999? De var mange. Og den viktigste faktoren hos begge: en tydelig spillestil.
Den romerske dikteren Vergil skal ha sagt at man blir trett av alt – unntatt å forstå. Derfor har jeg i godt voksen alder kost meg med en masterstudie i relasjonsledelse. Det har dreid seg om en sammenliknende studie av to ulike årganger av RBK, med vekt på kultur, samhandling, relasjoner og ledelse.
Egentlig er det umulig å sammenfatte en masteroppgave på noen få avislinjer. Likevel skal jeg gjøre et forsøk.
Målet var i første omgang å gjøre en systematisk, retrospektiv analyse av gullperioden i Rosenborg, i håp om å identifisere de viktigste årsakene til suksessen. Som case valgte jeg mesterlaget fra høsten 1999, da klubben vant serie, cup og gruppespillet i Champions League. Høydepunktet var 3-0-seieren i Dortmund.
Siden ble det fristende å gjøre en tilsvarende studie av dobbeltmestrene fra 2015, da klubben søkte røttene og ønsket å revitalisere det beste fra Eggen-perioden etter noen magre sesonger. Resultatet av studien bekreftet det samme som tabellen; at prestasjonsgruppa til Kåre Ingebrigtsen og hans team langt på vei lyktes. 2015-informantene trakk i ettertid fram mange av de samme faktorene som 1999-informantene hadde gjort som avgjørende for sin suksess.
Studien inneholdt både en kvantitativ og en kvalitativ del. Den kvantitative var utfylling av et vurderingsskjema. Det inneholdt 32 faktorer, vurdert på en skala fra 1 (lite viktig) til 6 (svært viktig) etter hvor avgjørende de hadde vært for prestasjoner og resultater. Den kvalitative delen var oppfølgende samtaleintervju med i alt 20 informanter fra de to prestasjonsgruppene, i tillegg til begge hovedtrenerne.
Resultatene var interessante:
• Svært mange av de 32 faktorene ble vurdert som relevante og viktige. 14 av dem fikk et samlet snitt på 5,0 eller høyere.
• Gruppene var samstemte i synet på hva som hadde vært viktigst. De hadde åtte felles faktorer blant sine tolv høyest rangerte.
• Spillestil skåret høyest hos begge gruppene, sammen med fotballfaglige retningslinjer.
• Motivasjon for å prestere, lagfølelse og treningskultur ble løftet høyt.
• Ulikt syn mellom 1999-laget og 2015-laget fantes, på noen interessante punkter.
• Lønn/bonuser ble vurdert som minst viktig for suksessen av samtlige faktorer.
Begge gruppene beskrev sine respektive kulturer som samlet og integrert, med felles oppslutning om samme mål, et kollektivt ansvar og en sterk delingskultur. Sterke og samlende kulturer kan synes å gi et konkurransefortrinn for så store prestasjonsgrupper som fotballag, med tanke på å skape en «vi-følelse» og oppfylle kravene til velfungerende team.
Gjennom bevisste grep hadde trenerteamet foran 2015-sesongen endret treningskravene, og opplevde at ei motivert spillergruppe tok eierskap til en ny og forbedret treningskultur, som minnet om den som hadde preget klubben i Eggens beste sesonger i Europa. Men selv om også 2015-laget rangerte samhandling som viktig, var de ikke helt fornøyde med egen innsats. Det var et stykke opp til 1999-laget, der bare spillestil skåret høyere enn samhandling.
Det som skilte lagene fra 1999 og 2015, var i første rekke at 1999-laget hadde bygget en kultur over tid, skaffet seg større erfaring og utviklet flere ledertyper med kulturelle ryggmargsreflekser. Samtidig betraktet 2015-gruppa seg som noe flinkere relasjonelt.
Begge trenerne fikk stor anerkjennelse for sitt lederskap i studien. Både Nils Arne Eggen og Kåre Ingebrigtsen ble beskrevet som tydelige og fotballfaglige sterke. Samtidig ble det understreket at Eggen hadde tatt klubben til en rekke mesterskap og gjentatte Champions League-deltakelser. Eggen hadde klart noe av det vanskeligste i all idrett; han hadde gjenskapt suksess over tid.
Samtidig understreket informantene at de to trenerne var noe ulike i lederstil. Nils Arne Eggen ble blant annet oppfattet som noe mer styrende (oppgaveorientert) enn støttende (relasjonsorientert) av informantene fra 1999, mens 2015-gruppa beskrev Ingebrigtsen som mer støttende enn styrende.
Men spillestilen var altså den største suksessfaktoren. Som en av spillerne fra 2015-laget sa det: «Det er spillestilen som har gjort at vi har kommet tilbake der vi er. Vi ville aldri ha vunnet uten den.»
Nå ligger utfordringen for dagens lag i å gjenskape prestasjonene over tid.
PS: Selve masteroppgaven ligger tilgjengelig på NTNUs hjemmesider.