Først skal du ha passert 24 år, så skal du kunne bevise at du elsker den du vil gifte deg med. Og norske myndigheter skal avgjøre om kjærligheten er ekte.
Streng, strengere, strengest. Det er hovedbudskapet i regjeringens forslag til endringer i utlendingsloven som ble presentert tirsdag. I det alt vesentlige er kursen den samme som Listhaugs liste før jul. Unntaket er et punkt om familieinnvandring, der kravet til å kunne forsørge sin familie reduseres fra fire til tre års arbeid eller utdanning. Det er en midlertidig ordning, som det aller meste av forslagene som er fremmet, og i politisk sammenheng en utstrakt lillefinger til Kristelig Folkeparti.
Det er ingen tvil om at Norge har en streng innvandringspolitikk. Likevel kom det sist høst over 31 000 flyktninger som ingen hadde forutsett. Nå er det nesten bom stille på grensen, særlig fordi mange land sør i Europa setter opp piggtrådgjerder, bomstasjoner og sørger for effektiv returtransport.
Et nytt jernteppe er delvis etablert for å stoppe den rekordstore strømmen av flyktninger og migranter. 1,3 millioner asylsøkere kom til Europa i fjor. Ved utgangen av mars hadde 160 000 nye flyktninger funnet veien til europeiske land.
Vi liker å fremstå som en humanitær stormakt. Nå er regjeringens mål å styre mot å bli det minst attraktive landet i Norden og Europa. Danmark har et forsprang, svenskene er snart like tøffe, men går regjeringens forslag igjennom kan Norge nesten bli nordisk mester på å stenge asylsøkere og flyktninger ute. Bare nesten, for Finland kan ingen slå. Der er det meste stengt, uten debatt.
De nye forslagene i innvandringspolitikken har familiepolitiske invitasjoner som er så brutale og urimelige at de fortjener folkerettslig overprøving. Det er intet overgrep å vente til man blir 24 år før ekteskap inngås, slik danskene har praktisert i flere år. Men i kampen mot tvangsekteskap, blir det absurd når norske myndigheter skal få granske og konkludere om noen elsker hverandre eller ikke. Elsker de hverandre litt eller mye? Har foreldrene presset dem? Ligger det andre motiver bak enn kjærlighet? Er det arrangert eller ekte?
Privatlivets fred står sterkt i vår kultur, og er godt befestet i menneskerettene. Myndighetene kryper ikke opp i ektesengen. Det har de heller ingen rett til i møte med asylsøkere og flyktninger. Innvandringsminister Sylvi Listhaug (Frp) poengterer at dette har utlendingsmyndigheten (UDI) god praksis på å avklare. Ja, vel, men UDI vil nå få mer makt, dersom forslagene går igjennom.
Regjeringen har valgt et enøyd blikk på tvangsekteskap. Det sperrer for de mange som opplever ekte kjærlighet, de mange som bare er glade i hverandre. Proposisjonen bærer preg av et sterkt markeringsbehov fra Fremskrittspartiet. Den menneskelige faktoren drukner i jaget etter å være tøffere enn tøff. Svaret er at det kommer en integreringsmelding i starten av mai. Altså - en tøff politikk nå skal mykes opp om en måned. Det står ikke til troende.
Asyl og innvandring henger så tett sammen med integrering at det nesten umulig kan skilles. Når regjeringen velger å gjøre det, er det nok en grunn som ikke bare er praktisk. Når regjeringen velger at også statsminister Erna Solberg fronter de innvandringslovene som ble lagt frem tirsdag, er det ikke ubegrunnet, men en strategi.
Reaksjonene på Listhaugs nye liste er sterkere enn ventet. Kritikken er ikke ufortjent.