Behovet for å snyte på skatten er nesten like grunnleggende som trangen til forplantning. Derfor har skatteparadis og annet skattejuks en lysende fremtid.

Skjult under palmene: Den mellomamerikanske staten Panama og hovedstaden Panama City har fått mye oppmerksomhet etter avsløringene av dokumenter fra et av advokatfirmaene som har spesialisert seg på å gjemme kunders penger i skatteparadis. Foto: CARLOS JASSO, Reuters

Denne uken er vi blitt kjent med den ene skandalen verre enn den andre om statsledere og andre som har gjemt penger i skatteparadis. Den britiske statsministeren, sønnen til den palestinske presidenten, kretsen rundt Russlands Putin og barn og svigerfamilie til kinesiske toppledere som «tilfeldigvis» er blitt styrtrike. Disse er bare noen av de mange som via de såkalte Panama Papers på ulikt vis er blitt knyttet til bortgjemte penger i skatteparadis.

Lionel Messi, verdens beste fotballspiller er blitt avslørt. Islands statsminister ble Panama Papers første offer. Han blir neppe det siste, men det er passe naivt å tro at vi ser slutten på skattesvindel. Når Norges største bank blir avslørt som tilrettelegger for systematisk skattesvindel, er det ikke på grunn av en opphopning av umoralske medarbeidere i DNB. Det er heller et uttrykk for at der det er store penger å tjene, stiller banker, advokatfirmaer og andre tilretteleggere opp med sine tjenester.

LES OGSÅ: Fakta om Panama Papers

Avsløringene fra Panama Papers viser at skattesvindel med eksotiske adresser i høyeste grad hører nåtiden til. Det er også fremtiden, dessverre. Når skattehull tettes, som når det inngås avtaler om innsyn og informasjonsutveksling med skatteparadis, vil det bli skapt nye hull og muligheter. Når noen avsløres, er det mange ganger flere som ikke blir det. Og når formuer blir skapt, på ærlig eller uærlig vis, vil det alltid være mange som vil prøve å gjemme vekk pengene. Og de vil ha gode muligheter til å lykkes.

I kjølvannet av Panama-lekkasjene vil det vokse frem en enda sterkere moralsk fordømmelse av skattesvindel og bortgjemte penger. Penger som gjemmes har ofte utspring i lyssky eller rett og slett kriminell virksomhet. Skattesvindel tapper samfunnet for penger som kunne vært brukt til velferd og fellesoppgaver. I hele den vestlige verden er det en voksende opinion for at dette er et stort samfunnsproblem. Utfordringen er ikke bare penger som gjemmes i skatteparadis. De siste årene har det vært økende oppmerksomhet om et annet betydelig, globalt skatteproblem.

LES OGSÅ: Kan den ærlige eliten please stand up?

Multinasjonale, store selskaper som har virksomhet i mange land, har mulighet til å flytte penger på tvers av landegrenser. Og de gjør det. Ofte for å redusere skatteregningen. De gjør ikke noe ulovlig – i hvert fall er det ikke ulovlig ennå. Men det er en voksende moralsk fordømmelse av slik virksomhet. Fordi verdier ikke blir beskattet i det land verdiene blir skapt, fordi skatteregningen krympes og fordi slike tilpasninger er sterkt konkurransevridende.

LES OGSÅ: 70 personer fra verdenseliten knyttes til skatteparadiser

Det er viktig med internasjonale avtaler og ordninger mellom land som har til hensikt å komme skattesvindel til livs. Det er også viktig at de store økonomiene blir enige om hvordan en skal sørge for at multinasjonale selskaper beskattes på måter som er rimelig og rettferdig. Det vil løse noen utfordringer, men nye vil vokse frem. Ønsket om å kutte skatteregningen er en nesten like sterk drivkraft som forplantning. Arten, slekten og familien skal bringes videre og penger skal tas vare på. Helst skal pengene også yngle, men det aller viktigste er for mange å sørge for at minst mulig må deles med skattefuten.

Kall det gjerne grådighet og uansvarlig egoisme. Men kampen mot skattejuks er også en kamp mot en sterk menneskelig drivkraft. Siden selvoppholdelsesdriften har en tendens til å vinne, er det enorme krefter som skal nedkjempes før storstilt skattesvindel hører fortiden til.

LES OGSÅ: - Du, kjære leser, er et suksessrikt offer for skatteparadis

I dagens ruskete finansmarkeder har skattesvindel fått enda en begrunnelse. I den vestlige verden, Norge inkludert, er det for tiden knapt lovlige steder å plassere penger slik at de gir avkastning. Sparepenger bevarer ikke engang sin verdi, når prisstigning og skatt trekkes fra den beskjedne avkastningen som er mulig å få på risikofri investeringer. Derfor vil det fortsatt være fristende å gjemme penger i en hemmelig postboks, eller bak flere lag med stråmenn og sekretesse i et eller annet skatteparadis.

Finansmarkeder går opp igjen. Det vil gjøre skatteparadiser litt mindre attraktive. Derimot er sexdriften nokså stabil i et samfunn. Like sikkert som at forplantning ikke går av moten, vil skattesvindel og tvilsom skatteadferd tilhøre morgendagen.