Den lengste studien i verden har vart i 75 år, heter Harvard Study of Adult Development og foregår på Harvard University.
Den handler om hvordan man kan oppnå god helse og et godt langt liv. For tiden er det psykiateren Robert Waldinger som er sjefen. Hvis du, som meg har vært inne på tanken om at mer penger og berømmelse skulle gjøre susen, har vi begge tatt grundig feil. Men det gjør oss ikke så spesiell, for 80 prosent i undersøkelsen svarte at rikdom skulle gjøre det, og 50 prosent igjen av disse ville bli berømte.
Undersøkelsen har fulgt 724 menn, år etter år har de spurt dem om livene deres, om arbeid, hverdag og fritid. Blodprøver, skanning av hoder, intervjuer, mennene er filmet i dype samtaler med sine koner, og så videre. Prosjektet har utrolig nok ikke kollapset, med utholdenhet har studiet overlevd. 60 av disse 724 menn lever i dag, de er over 90 år gamle og er med i studiene ennå. Siden 1938 er de blitt fulgt, hjemmene deres er blitt entret, foreldrene og barna deres blitt intervjuet. Noen ble fabrikkarbeidere, noen leger, advokater, en ble president i USA, alkoholikere, rusmisbrukere og så videre. Mennene var delt inn i to grupper: College-elever fra Harvard, som dro videre i krigen og folk fra Bostons fattigste strøk, som levde i harde kår. Erfaringer fra studiene viser at de som var sosialt knyttet til familie og venner levde lengre og at de ensomme døde tidligere. Folk som er mer isolert enn de ønsker å være, er ulykkeligere og hjernefunksjonen deres dabber ut og de dør tidligere. Poenget er ikke hvor mange venner du har, eller hvor stor familien din er, det er kvaliteten i relasjonen som teller mest.
Som Ole Paus sa: «Har du en venn, er du heldig. Har du to, er du gudenes yndling, har du tre, tar du feil». Ensomhet i ekteskap har samme status, som ensomhet alene. Å leve i konstant konflikt er dårlig for helsen, verre enn skilsmisse. Så, når disse mennene i en alder av 50 år, gjennomgikk en ny undersøkelse, var det ikke kolesterolet som viste hvor fornøyd de var, men relasjonene. Når de var 80 år, viste det seg at mennene i gode relasjoner tålte mer smerte og livets utfordringer bedre, enn de andre. Studiene viser at der mannen stoler på den andre part, har de skarpere minner lengre, de andre får tidligere minnetap. Det var ikke slik at man ikke trenger å la være å krangle, tvert om, det handlet om å stole på. Denne «old-as-the-hills»-visdom, er lett å ignorere. -Fordi vi vil ha en kvikk fiks, som Robert Waldinger sa. Vi bærer preg av «Make my day and make me happy now». Hardt arbeid er ikke så sexy og glamorøst, men det viser seg å være det som er tingen, i hvert fall hvis du vil ha det bra og leve lenge.
Et godt liv er basert på at du har en sunn relasjon til de nærmeste, og den aller nærmeste er deg selv. Hvordan er det med deg? Jeg har ikke vært så snill med meg selv, jeg har hardnakket og steinhard holdt fast i historien, som har skapt mye lidelse, som har ført meg til uendelig mange samtaler og personlighets-utviklingskurs med blant annet psykiater Dag Furuholmen, psykologene Jan Erik Stenslet og Arnfinn Berg. Ingen av dem kunne fortelle en larve at den skulle bli en sommerfugl, de kunne bare la larven finne veien selv.
Vi har alle ideer om hvem vi er, hvordan ting skal være og hva som gjør livet bra. Skal du forandre deg må du være villig til å gi slipp på disse ideene. Bygd opp av et kollektivt ego om å bli noe, større, sterkere, bedre og mere. Det var punken i sin tid, som støttet meg i retten til å være, uten å prestere, og da jeg fulgte hjertet, skapte jeg en hel masse likevel; plater, konserter og fanziner, sistnevnte er et «gjør det selv»-magasin. Noe inni meg trodde likevel at jeg måtte være mer, og hjernen trodde at den måtte bevise noe for noen og disse noen ville bli veldig skuffet hvis jeg ikke gjorde det jeg ikke fikk til. Jeg kunne ikke vokse og samtidig holde fast i slike tanker. Det skapte mye frustrasjon. Så etter å ha forsøkt med mat, alkohol, sex, dop å springe eller arbeide vekk utilstrekkelighetsfølelsen, så måtte det andre tilnærminger til verks. Når larven ikke utvikler seg, går den til terapeuter, psykomotorer, kiropraktorer, fysioterapeuter, healere, helsefarmopplegg, massører og gud vet hva, for å finne veien tilbake til seg selv, mens hele tiden ligger hemmeligheten inni oss.
Vi har alle en idé om hvordan det vil bli når man har forandret seg; blitt smartere, sterkere, flottere, rikere, lykkeligere, gøyere å være sammen med og det blir slutt på lidelsen, hus, hytte, to biler, tre unger og et lykkelig ekteskap. Å vokse som menneske er noe annet enn slike fikse ideer. Ideene forandrer seg uansett underveis, for vi må kunne gi slipp på ideene om hva som skal til, for når forandringen har skjedd, så er du ikke den personen som du tenke at du skulle forandre deg til likevel. Kanskje innbilte larven seg at den trengte enorme mengder penger, mens sommerfuglen gjør det ikke. Higet etter å bli sett og elsket er helt naturlig, men blir du det ikke som barn, så kan ikke beste sendetid i 40 tv-kanaler hjelpe deg. Slåss du hele livet for å forsøke å vinne noens oppmerksomhet, dør du garantert ulykkelig. Et godt liv og en god helse krever at du har god relasjon til deg selv og dine egne tanker. Når virkelig forandring til et virkelig godt liv skjer, da har fargen i livets printer forandret seg.
Studien ved Harvard har vist at berømmelse, rikdom eller å jobbe hardere og hardere ikke fører til et bedre liv. Derimot gjør gode relasjoner oss lykkelige og friske. De som er knyttet til sine familier lever lengre og bedre. Og som jeg hevder, de som finner støtten i seg selv får det bedre med en gang.