Det er bankkortet ditt som styrer samfunnsutviklingen.
Du bestemmer om byer som Trondheim og Stjørdal skal ha levende sentrum. Eller om butikken på bygda der du bor, eller har hytte, skal være levedyktig. Det er du som avgjør om vi skal ha kvalitetsjournalistikk i dette landet og i det lange løp er det faktisk du som styrer om vi skal ha søndagsåpne butikker eller ikke.
Vær glad menneske, du har makt. Makt til å velge, makt til å påvirke samfunnsutviklingen. Det er lite som påvirker samfunnet så mye som hvordan vi bruker våre penger. Hver og en av oss styrer samfunnet hver gang vi drar kortet. Og det gjør vi stadig oftere. I fjor omsatte detaljhandelen for over 450 milliarder kroner. Det er jo penger det også.
De fleste av oss vil nok mene at det er hyggelig med levende bykjerner med mange butikker og utesteder. Det kan være praktisk å dra til et kjøpesenter med store, feite parkeringsplasser, men hver gang vi gjør det, dør bykjernen en anelse.
Hvis vi vil at det være mulig å kjøpe sportsutstyr, smykker eller øl i Trondheim sentrum, er det der vi skal handle. Kjøper vi tingene på nett så kan vi ikke forvente at det i det hele tatt skal finnes butikker å gå inn i, eller få service på. Synes du det er viktigere med kjøpesenter eller nettbutikker enn levende bykjerner er det selvsagt ditt valg. Men det er ikke sikkert du får begge deler.
Selv jeg ser mye heller at det er tomme lokaler på City Lade, City Syd eller Sirkus enn at det er det i sentrum. Men hver og en må stemme etter eget ønske. Det er du og jeg som bestemmer det når vi gjør våre kjøp.
Levanger er en av Trøndelags flotteste byer, i et vakkert miljø og med pen bebyggelse. Der er det likevel ikke mye liv. Det er ingen tvil om at det er kjøpesenter utenfor byen som har gjort Levanger mer kjedelig enn hva den burde være.
Stjørdal og Orkanger er ikke i nærheten av å ha samme tradisjon, arkitektur og beliggenhet. Men der har det meste av varehandelen foregått i sentrum. Jeg sier ikke at det er et pulserende byliv på Stjørdal, men det er betydelig mer folk i sentrum her enn på Levanger. Med kulturhuset Kimen har det i tillegg blitt en ny stolthet. Også på Stjørdal er sentrumshandelen påvirket av handel i byens utkanter. Det synes jeg er negativt og både folkevalgte og vi forbrukere bør gjøre hva vi kan for å opprettholde sentrumshandelen.
På samme måten er det jo med alle bygder der butikkene er så avgjørende for servicen. Hvis vi som bor, eller har hytte på bygda, ikke handler i dem så kan vi verken klage på vareutvalget eller at de stenger ned. Da snakker jeg om mer enn å bruke dem til å fylle på med det vi glemte når vi storhandlet et annet sted.
Hvis vi virkelig ønsker søndagsåpne butikker skal vi handle alt vi kan på søndager i brustadbuer og på bensinstasjoner. Jeg vil det ikke, men i det lange løp blir det umulig å opprettholde annerledesdagen hvis de har god omsetning på søndagene. Da kommer reguleringene til å forsvinne raskere enn du får i deg frossenpizzaen.
Dette gjelder opplagt også for mediene. Hvis vi ikke kjøper papiravisen, holder oss utenfor betalingsmurene og annonserer på Facebook eller Google kan vi ikke klage når avisen blir tynnere, redaksjonene sier opp og kvalitetsjournalistikken har oppoverbakke. Bruker vi annonseblokkering hos avisene slår vi en spiker i den gode journalistikkens likkiste.
Forbrukermakten betyr selvfølgelig ikke at våre folkevalgte skal abdisere eller at alt skal være opp til markedet å bestemme. Vi må danne opinion for det vi ønsker. Kommunene bør tvert imot bli mer aktive i reguleringer som fremmer levende sentrum og bygdebutikker. Men mange nok av oss må være med på laget. Ellers blir det umulig.
Det finnes absolutt positive utviklingstrekk. De små lokale gårdsmeierienes oster, den kortreiste pølsen og det lokale bryggeriets suksess viser at mange er beredt på å velge noe annet enn pris og bekvemmelighet. Bondens marked og Mathallen er perler for både levende bygder og bysentrum. Det er vakkert.
I Trondheim har det nærmest eksplodert med cafeer, utesteder og restauranter. Det er herlig og vi må benytte oss av det om utviklingen skal fortsette.
Jeg og en kompis har bestemt oss for å gå ut og spise hver mandag når vi er på plass i Trondheim. Hver sin gang bestemmer vi hvor vi skal gå, men vi må alltid gå til et sted der vi ikke har spist i lag før. Det er en fantastisk måte å bli kjent med nye plasser. Nå har vi holdt på i et og et halvt år, men vi kommer trolig å kunne holde på i ti år til. Så godt er tilbudet.
Vi blir ikke lykkelige av ting. Det er annet i livet som er mye viktigere enn det materielle, men når vi bruker våre penger så har det stor betydning for samfunnsutviklingen. Det gjelder jo ikke bare hvor vi handler, men også hva vi handler. Her har vi også et langt stykke å gå på å velge det etiske og miljøriktige. Eller hvis vi bare handler på de store kjedene gir det seg selv at verden blir mer kjede-lig.
Kommer du aldri til å se meg på et kjøpesenter, eller med en kvittering på netthandel? Jo, helt sikkert. Men det vil være unntaksvis. Alle må gjøre som de vil, men bli ikke overrasket eller klag over konsekvensene. Vi har litt pengemakt alle sammen og i lag blir den gigantisk.