Debatten rundt Karpe Diems påståtte angrep på jøder har beveget seg ut i surrealismen.

For snart to uker siden slapp rapgruppa Karpe Diem singelen «Attitudeproblem». Er denne låta et «antisemittisk kinderegg»? Det mener lyrikeren Håvard Rem. I siste utgave av ukeavisa Dag og Tid sammenligner han rapgruppa og «muslimske Magdi», ett av gruppas to medlemmer, med poeter fra Nasjonal Samling, jødehetsende sogneprester på 1600-tallet og blackmetal-bandet Darkthrone, som for 21 år siden skrev noe om musikkanmelderes «jødiske oppførsel» i et presseskriv.

Debatten var allerede på avveie da Dag og Tid kom i kioskhyllene, men Rems forvirrede innlegg tok det hele ut i surrealismen. La oss trekke pusten: I «Attitudeproblem» leverer Magdi Omar Ytreeide Abdelmaguid følgende verselinje: «Shamener, det er'ke kjønn jeg mener / det er'ke tispe eller pød jeg mener / eller bikkje eller bøg eller skjøge jeg mener / eller fitte eller jøde eller kødd jeg mener / Shamener, en vits er en vits, Ariel Sharon / og dette er bars, bars, bars, ikke en saklig sjargong».

Teksten fikk jødiske Eliana Hercz (21) til å reagere. «Det knøt seg i magen fordi verset i «Attitudeproblem» nevner min identitet. Det knøt seg i magen fordi dere snakker om meg. Dere snakker om meg på lik linje med bikkje, fitte og kødd», heter det i hennes innlegg til Aftenposten. Reaksjonen hennes er forståelig og helt legitim: Hun forteller om sin opplevelse av akkurat dette verset og ber om en forklaring fra gruppa.

På Facebook skriver Magdi: «Linja er enkel: Jeg ramser opp ord som dessverre blir brukt som skjellsord i samfunnet. Også poengterer jeg ordrett at det ikke er det jeg mener». Kanskje er teksten litt knølete formulert, kan man legge til. Og kanskje er det ikke gitt at alle vil oppfatte budskapet. Likevel er det ganske lett å lese verset som relativt politisk korrekt: Det handler om å ikke generalisere, om å ikke komme med karakteristikker.

I det videre ordskiftet etter Hercz' innlegg virker det imidlertid som om tilsynelatende oppegående, intellektuelle og erfarne debattanter - mer eller mindre bevisst - har unnlatt å ta høyde for dette.

Det som kanskje forkludrer det hele for enkelte, er ordet jøde sammenstilt med bøg eller kødd, ord som er skjellsord i sin essens. Samtidig har flere debattanter de siste dagene ivrig påpekt at ordene jøde, hore og homo er de vanligste fornærmelsene i norske skolegårder. De er altså enig i at dette er en realitet, om enn uønsket. Men at Karpe Diem speiler en slik uønsket realitet i sine tekster - og attpåtil tar til orde for at det burde ikke være sånn - skulle kanskje mer enn noe annet blitt applaudert.

Karpe Diem er ikke ukontroversielle, til tross for sin popularitet. Hele deres «Heisann Montebello»-prosjekt, med samtlige av de fem låtene som er sluppet til nå, virker å være næret av en viss frustrasjon og aggresjon, som gjerne sparker i flere retninger. Temaet er ofte et polarisert, norsk samfunn. Med både ekstrem islamisme, økende antisemittisme, flyktningkrise og frittgående borgervernsgrupper, er det lett å gå seg vill i mørket.

Det gjør lyrikeren Håvard Rem. Han argumenterer for at Karpe Diem-medlem Magdi har en kalkulert og PR-strategisk tilnærming til bruken av ordet jøde: Dette ordet gir både «edge» og «kred» i de rette kretsene, samt «merksemd i ei større offentlegheit», skriver han. Det er dette Rem mener utgjør et «antisemittisk kinderegg».

Men verken metaforen eller resonnementet holder vann. Hele debatten ligner heller på et kinderegg med tre feilslutninger: At en ytring som støter noen, automatisk er uakseptabel. At Karpe Diem angriper jøder. Og at kunstverk ikke kan bære i seg ubehageligheter.