Gang på gang har politikerne sagt at «slik blir Torvet i Trondheim». Skal vi tro på det denne gangen?

«Slik blir Torvet i Trondheim», skrev Adresseavisen for ei uke siden og presenterte skisser av trær og uteservering. Det føltes som om vi har brukt samme overskrift altfor mange ganger tidligere.

Ifølge planen skal nye Torvet få utserveringer med plass til flere enn på solsiden.

I 2007 skrev vi for eksempel at «når julen ringes inn i 2011, kan Torvet åpenbare seg som en gedigen julegave til Trondheims borgere. Byens grunnlegger troner over en isflate som opplyses nedenfra av hundrevis av bittesmå lyskilder. Og Torvet ligger som et flatt, jevnt granittgulv rundt sokkelen».

Den lyriske beskrivelsen av hvordan Torvet kunne bli, hjalp lite. Det hjalp heller ikke at bystyret noen måneder senere gjorde et krystallklart vedtak om hvordan Torvet skulle utformes. Vedtaket ble i stillhet feid under teppet og flere andre muligheter ble utredet. Tegningene som nå er vedtatt i formannskapet, går i en ganske annen retning.

Mange liker de nye planene for Torvet. Noen spør etter lekeapparatene.

Og vil Torvet virkelig bli slik tegningene påstår? Vel, vi tror det når vi får se det. Kommunen mener det kan stå ferdig i 2020, vel å merke hvis det ikke blir parkeringskjeller under Torvet. Da vil det ta mye lenger tid, og andre ideer vil kanskje dukke opp, slik de har gjort i årevis.

Historien om Torvet er lang og uoversiktlig. Mange har utarbeidet forslag, byens rikfolk har tilbudt seg å bidra med titalls millioner – og flere vedtak er blitt gjort. Men byens borgere har protestert heftig, og politikerne har ombestemt seg.

Torvet fikk ny scene før jul i 2014.

Til tross for stadige utsagn om at nå noe gjøres med denne steinørkenen, slik at den blir byens storstue, er det aldri blitt bra nok. Det er som om den store plassen motsetter seg enhver forandring.

Når man ser tilbake på den uendelig lange historien, kan man lure på om alt sammen, alle pengene og all arbeidstiden var nødvendig – bare for å ende opp med det svært forsiktige forslaget til oppussing av Torvet som nå er vedtatt.

Det går ut på å gi Torvet nytt dekke i naturstein, bygge permanente møbler i granitt og plante trær som skal gjøre den store, åpne flata mykere og mer innbydende. Prisen blir rundt 320 millioner kroner.

I 2002, for 14 år siden, tenkte man atskillig mer ambisiøst. Sentrale personer ønsket seg en arkitektkonkurranse – og slik ble det. Den ble gjennomført i 2004. To vinnere ble kåret. Begge fikk en kvart million kroner i honorar, mens ytterligere tre forslag fikk hundre tusen kroner som en påskjønnelse.

Hvor mange millioner planleggingen av torget som det aldri ble noe av kostet de neste årene, er det antakelig ingen som vet.

Arkitektkonkurransen førte dessuten til et voldsomt rabalder. Det ene vinnerforslaget foreslo å fjerne soluret. Slike drastiske endringer i byens hjerte ville ikke trondhjemmerne ha noe av. 10 000 skrev under på en protestaksjon.

Politikerne fikk kalde føtter og begynte å se på det andre vinnerforslaget i stedet, tegnet av finske Leena Marjamaa. Hun var mer moderat og villig til å justere tegningene sine.

Politikerne meldte om tverrpolitisk jubel da de justerte planene ble lagt fram i 2005. Deretter skjedde det ingenting på flere år, bortsett fra at Torvet stadig ble diskutert. Internasjonale eksperter på utformingen av offentlige rom kom til byen for å gi gode råd.

Saken skjøt ny fart i en helt annen retning i 2010, da ei gruppe forretningsfolk med Odd Reitan og Ivar Koteng i spissen ville bidra med 50 millioner kroner til en ny utforming av Torvet.

«Nå blir det nytt torg», skrev Adresseavisen. Vi tok feil den gangen også og burde skjønt det allerede da det ble etablert et forum med det intetsigende navnet «konseptgruppe».

I denne gruppa ble det diskutert i det vide og det brede hvordan byen kunne få et torg som skulle «fremstå som trøndersk». Filleryer ble svaret de fant fram til, gangstier på kryss og tvert over Torvet, inspirert av gamle, trønderske filleryer.

Men politikerne likte ikke «konseptet», og dermed ble det stille igjen. Nå foreligger det minst ambisiøse og det kanskje mest realistiske forslaget hittil.

Likevel bør nok Adresseavisen vente med overskriften «Slik blir Torvet» til vi kan fastslå at slik ble det. Vi må uansett vente i flere år. I sommer skal arkeologene grave.

Tverrpolitisk jubel: Politikerne jublet og bystyret vedtok i 2008 dette forslaget til nytt torg. Deretter stoppet prosessen. Foto: TRONDHEIM KOMMUNE