Skal sykefraværet ned, må bemanningen økes og arbeidsmengden reduseres for oss som jobber turnus i helsesektoren.
Ei lang arbeidsøkt er over, og jeg sitter med kaffekoppen og leser Adresseavisen. Fokus er flere artikler og oppslag om sykefraværet i Trondheim kommune. Politikerne krangler om ansvar og årsak, og det ser ut til at de er like sjokkerte hver gang tall kommer fram i lyset. Den lange arbeidsøkta mi har bestått av fem dager inkludert arbeidshelg.
Ikke i sykehjem eller hjemmetjeneste, men med eldre i sykehus. Fellesnevneren er eldre, tidkrevende, skrøpelige og til dels utfordrende pasienter. Arbeidsøkta er som ei femdagers arbeidsuke, men med kveldsvakt og dagvakt om hverandre, med liten hviletid mellom kveld og dag.
Denne arbeidsøkta har vært grønn – det vil si at mange faste arbeidstakere har fått grønn strek over sitt navn på listen. Grønn betyr sykdom! For den ene sykepleieren som er kjent på avdelingen, betyr det større belastning og ansvar, og skuldrene er høyt hevet allerede før man kommer på jobb.
Syke – fordi vi fortjener det?
Turnus er måten man jobber på i helsesektoren, uansett arbeidssted. Noen har turnus inkludert flere nattevakter, de fleste jobber kveld og dag. Vi jobber helger og høytider og har sjelden sammenhengende fri. Mens mange yrkesgrupper kan ta inneklemte dager fri, er vi på jobb når familien drar på hytta. Skal vi få til sammenhengende fri, må vi be om avspasering for helligdager vi har jobbet.
For visst skal vi jobbe bare annenhver rød–dag - i teorien, men ingen ser ut til å forstå at det trengs flere dager sammenhengende fri for å kjenne på friheten! Mange av oss arbeider 100 prosent i turnus, mange jobber deltid med ekstravakter. Deltid. Da plinger vakttilbud inn på telefonen i ett sett – det er alltid behov på grunn av sykefravær. Og ønsker man større stillingsandel må det arbeides ekstra.
Skal vi få ned sykefraværet bør man se på hvordan vi jobber. Det bør legges inn flere lange friperioder i turnusen. En 100 prosent-stilling bør kanskje ned til 85 prosent, vel å merke for full lønn. Dette vil koste penger for samfunnet, men det vil være en god investering.
Man er nødt til å få fokus på fritid skal man orke å jobbe i denne bransjen. Flere dager med like vakter etter hverandre er også bedre enn skiftende dag og kveldsvakter som ødelegger søvnen fullstendig. Politikere, ledere og fagforbund må tenke over hvordan dagene er i praksis og ikke bare i teorien!
Det høye sykefraværet er ditt ansvar, ordfører Rita Ottervik
Om sommeren pålegges vi en ekstra arbeidshelg – særlig om vi er så heldige å ha to jobbhelger innenfor vår ferieperiode. Da skal den ene helgen tas igjen når vi kommer tilbake fra ferie. Ekstra helg for ekstra betaling høres bedre ut, men totalt sett øker den belastningen og kan gi økt fravær. Vanlig praksis for å spare penger om sommeren er å redusere antall pasientsenger. Mange opplever det som en belastning å arbeide på en sammenslått avdeling i flere uker.
Uten forbehold vil jeg si bemanningen er for lav. Arbeidsoppgavene blir for mange og tiden tar oss allerede fra starten av dagen. Et langt og tidkrevende sårskift kan gjøre at dagen allerede klokka ni er langt på etterskudd. Samtidig har kanskje to pasienter behov for å passes på hele tiden, fordi de kan se sitt snitt til å stikke av fra avdelingen. Kritisk syke pasienter skal følges tett opp og krever en pleier alene. I en slik arbeidsdag er det lett å gjøre feil.
Det fremkaller stress og man blir redd for ikke å greie oppgavene. Midt i arbeidsdagen oppdager du at en kollega har kortvakt og slutter klokka 13. Dette er vanlig praksis for å få timer til å passe inn. Så står du der på slutten av arbeidsdagen, det er 15 minutter til vaktoverlapping. Du har mye du skal dokumentere fra dagen. Da kjenner jeg på sinne og fortvilelse og noen ganger den ødeleggende likegyldigheten. Tiden og oppgavene har tatt meg!
Nå har politikerne vært sjokkert over sykefraværet i 15 år
Arbeidsoppgavene er også stort sett akkurat de samme på helg som på ukedag. Helgebemanning oppleves derfor som et paradoks. Jeg har heller ikke kommet inn på alle tilleggsoppgaver vi pålegges knyttet til pasientsikkerhet, forskning og samhandling, samt oppgaver vi må ta på grunn av at støttefunksjoner er tatt bort. Det ville kreve en egen kronikk. Alt dette er velkjent. En slik arbeidsdag sliter i lengden og det er ikke til å undres over at det fører til sykefravær.
«Det er fart i deg» sier pasienten og han har rett. De fleste har også en krevende dag privat. Når arbeidsdagen er tøff, tåler man private belastninger dårligere. Er det fordi vi har stor overvekt av kvinner i denne sektoren at det er så vanskelig å bli hørt? Fordi vi er så dyktige og sier at det går bra uansett. Og tar kvinner fortsatt den største belastningen på hjemmefronten med syke barn og husarbeid? Dette er momenter som også har betydning for fraværet.
Her har vi ikke sykefravær
Turnus, arbeidstid og bemanning, er altså stikkord som politikerne bør ta med seg i debatten videre. Vi kommer ikke videre uten at dette tas på alvor. Nå må politikerne snart innse at det må kompensasjon i form av fritid inn i helsearbeidernes turnus. Det er ikke så vanskelig, men det vil koste penger.
Mange yrker har stor belastning. Forskjellen er at i helse og omsorgssektoren har du ansvar for pasientene, eller brukerne eller barna i barnehagen. Du har ansvar for behandling og rett og slett deres liv. Etter snart 35 år som sykepleier går jeg inn i mine siste arbeidsår. Fokuset har vært det samme i alle år.
Når politikere og ledere ikke tar arbeidstakernes belastning inn over seg, står vi der i dag med et skyhøyt sykefravær! Slutt å krangle om ansvar og ta kostbare forslag opp til vurdering. For det vil koste penger!