Når færre enn 20 prosent tar seg bryet med å delta i en folkeavstemning, er det et nederlag for demokratiet, men også for politikere som skyver velgerne foran seg.

Publisert: Oppdatert:
Du leser nå en lederartikkel. Den uttrykker Adresseavisens mening.
Ordfører i mindretall: Ordfører Odd Jarle Svanem (Sp) teller med i de 29 prosent av hemnværingene som mandag benyttet seg av stemmeretten i folkeavstemningen om kommunesammenslåing. Ordføreren er oppgitt på grunn av den labre valgdeltagelsen. - Det er et signal fra folket om at de ikke bryr seg, sa Svanem da valgresultatet var klart mandag kveld. Foto: jens petter søraa

23 kommuner, de fleste i Møre og Romsdal, gjennomførte mandag rådgivende folkeavstemninger om kommunesammenslåing. I noen av kommunene fikk ordførerne klare råd fra velgerne, men i andre er det utydelig hva som egentlig er folkemeningen. Avstemningsresultatene er noen steder utydelige på grunn av flere valgalternativ og motstridende resultater fra velgere i nabokommuner. Andre steder har kommunepolitikerne fått uklare svar på grunn av lav valgdeltagelse.

Valgdeltagelsen i Hemne, den eneste trønderske kommunen som hadde avstemning på mandag, er et godt eksempel på det som er folkeavstemningers svakhet. Hva er den demokratiske legitimiteten av et valg der 29,1 prosent av hemnværingene har avgitt stemme? Enda verre stilt er det i Hordaland-kommunen Stord. Der var det kun 18,7 prosent som benyttet seg av stemmeretten. Politikere som velger folkeavstemning som virkemiddel, har en betydelig del av ansvaret for laber valgdeltagelse. Med stor sannsynlighet vil det i løpet av de neste månedene bli mange folkeavstemninger om kommunesammenslåing der det noen steder vil bli lav oppmøteprosent.

I dag møtes fylkestingene i Nord- og Sør-Trøndelag på Stiklestad. Med stor sannsynlighet vil de vedta å søke om å slå sammen fylkene til ett Trøndelag. Heldigvis avviste fylkespolitikerne kravet om folkeavstemning. Beslutningen tas i stedet på grunnlag av det som trolig er den bredeste meningsmålingen som noen gang er utført i Trøndelag. Det er også utført en rekke innbyggerundersøkelser om kommunesammenslåing, blant annet en omfattende undersøkelse for Sør-Trøndelag. Med stor sannsynlighet gir innbyggerundersøkelser bedre uttrykk for folkemening om denne type saker enn en folkeavstemning ville gjort. En av årsakene er at de som har et standpunkt, men som ikke ville stemt, sier sin mening når de blir spurt.

Når det gjelder sammenslåing av kommuner, er det ikke unaturlig at det blir størst engasjement for det bestående, ikke for endring. Nei-resultatene i mange kommuner i Møre og Romsdal må ses i det lyset.

Innbyggerundersøkelser viser ofte ja til sammenslåing, mens det i folkeavstemninger med laber oppslutning blir nei. Folkestyret har en utfordring.