Etter 17 år med sonderinger, krangling, forhandlinger og godt snakk, har de to trøndelagsfylkene vedtatt å slå seg sammen. I 212 år har Nord- og Sør-Trøndelag vært to adskilte fylker, og det er alt for lenge. Det er god grunn til å ta i bruk ordet «historisk», noe som også ble gjort i fullt monn på Stiklestad. Politikerne i Trøndelag har vist at de evner å gå foran i arbeidet med det som kan bli et helt nytt Norgeskart. Det fortjener de all mulig honnør for.
Som ventet gikk vedtaket nesten enstemmig gjennom i Sør-Trøndelag. Det er et skår i gleden at motstanden fortsatt er sterk i Nord-Trøndelag. Det var mye følelser i sving da Senterpartiet, SV og Frp tok den siste kampen for at fylket skal bestå, men tapte med 14 mot 21 stemmer. –Den som taper på Stiklestad, det er den som får størst plass i historiebøkene, sa SVs gruppeleder i Nord-Trøndelag, ikke uten glimt i øyet. Det hadde vært ønskelig at flertallet var større også i Nord-Trøndelag, men vi må respektere at det er blandede følelser rundt et samlet Trøndelag. Det er også viktig å ta vare på det sterke engasjementet som ikke minst fylkespolitikerne i nord viser.
For politikerne blir det en viktig oppgave å skape god balanse i regionen. Det krever raushet fra alle parter. Det er et godt utgangspunkt at det er full oppslutning om å bygge videre på kompromisset i intensjonsavtalen, som deler makten mellom Trondheim og Steinkjer. Samtidig er det verdt å minne om at det ikke bare er nordtrønderne som frykter å bli en utkant. Mange kommuner sør for Trondheim er skeptisk til at Steinkjer blir administrasjonssenter. Det er også kommunene på Nordmøre, som banker på døren til Trøndelag. Men alle kan ikke være sentrum. Det er heldigvis ikke geografisk plassering alene som avgjør hvilke deler av regionen som lykkes. Hitra, Frøya og Vikna er eksempler på utkantkommuner med folketallsvekst og et blomstrende næringsliv, og det skyldes i alle fall ikke nærheten til noe regionsenter.
Politikerne i Nord- og Sør-Trøndelag har vist lederskap. Hadde de ikke gjort det, kunne vi fått nye år med forhandlinger og prat i Trøndelag. Det fikk de også honnør for av kommunalminister Jan Tore Sanner (H). Det var en nyfrelst regionalminister som hilste forsamlingen på Stiklestad. –Prosessen i Trøndelag har åpnet øynene for mye av det som skjer i regionene, sa han. Da er det grunn til å håpe at dette ikke bare er en festtale. Samlingen av Trøndelag legger et godt grunnlag for å bygge en sterkere region. Men det lykkes neppe uten flere og tyngre oppgaver. Der må Sanner og regjeringen levere bedre enn han har gjort så langt.
Nå har trønderne gjort sin del av jobben.