Mye står på spill med regjeringas landbrukspolitikk.

Det er få ting som kan måle seg med å se kyr som beiter. I går ble jeg sittende og se på en video av kuslipp. Etter mange måneder på bås ble kyrne sluppet ut på grønt gress. Spretten er ikke det man først og fremst forbinder med kyr, men gleden i de våryre kroppene fylte også meg med glede. Det er dette som er vårens virkelig vakreste eventyr.

Se også: Bli med på kuslipp på Stjørdal

Det er mer enn man kan si om de årlige jordbruksforhandlingene. Avstand mellom staten og norske bønder har det alltid vært. I år er den på 770 millioner kroner. Men med Frp og Høyre ved roret, er uenigheten størst om i hvilken retning landbruket skal utvikle seg. Frp og Høyre ønsker å ta fra de små og gi til de store. Konsekvensene av en slik politikk over år, er større enn de fleste aner. Jordbruksoppgjøret handler om kroner og øre, men betyr først og fremst om hvordan landet vårt skal være.

Les også: I disse kommunene skal folket bestemme

Verden trenger mer mat. Alle er enige om at vi må produsere mer mat i Norge. Samtidig spiser norske husdyr stadig mer importert kraftfôr. Bøndene er opptatt av å utnytte gress og utmarksressurser i hele landet. Bare tre prosent av Norge er dyrkbart areal. Kua og sauen har den enestående evnen at de omdanner gress vi ikke kan bruke til kjøtt og melk. Det smarte er å dyrke korn i de sentrale områdene, og drive med husdyrproduksjon i distriktene. Maten er ikke særlig norsk hvis kua stort sett spiser kraftfôr fra Brasil. Vi lykkes ikke med å utnytte ressursene hvis gårdsbrukene sentraliseres og blir større.

Maten vi spiser skal være trygg. Resistente bakterier i kyllingen og hestekjøtt i lasagnen er blitt en del av vår nye matvirkelighet. Store funn av resistente bakterier i kylling aktualiserte debatten om antibiotikabruk i Norge. Danmark er et skrekkeksempel der resistente bakterier har tatt overhånd i svinebesetningene. Det er ikke tilfeldig at de mest industrialiserte husdyrnæringene med høy dyretetthet er mest utsatt. Selv om vi har store utfordringer med resistente bakterier valgte likevel Sylvi Listhaug å doble antall kylling hver gård kan produsere. Det førte raskt til overproduksjon. Nå ligger det brukte kyllingfjøs fra Namdalen på finn fordi produksjonen ble sentralisert.

Det er ikke bare turister som liker vakkert kulturlandskap. Dyr på beite og jord som dyrkes er helt nødvendig for at Norge ikke skal gro igjen. I tillegg betyr landbruket mye for at det er lys i husene og liv i bygdene. De to siste årene har de største bøndene tatt nesten hele gevinsten ved landbruksoppgjøret. De mindre brukene fikk svekket sine vilkår. Skal vi ha bønder og husdyr i hele landet, må det være økonomi også i de minste brukene.

Les også kommentaren: 33 grunner til å elske Trøndelag

Å produsere mat er biologi. Stordrift og effektivitet alene er en dårlig rettesnor. Landbruk bør aldri bli industri. Det handler om levende vesener med følelser og behov. Også landbruket må endre seg, men det må skje på naturens premisser, ikke som et ideologisk blårussprosjekt. Hvor god er dyrevelferden når gårdene blir så store at kua må leve hele sitt liv på bås, aldri få gå på grønt gress?

Dyr på beite var en viktig ingrediens i barndommens somre. Måtte våre barn oppleve det andre steder enn på melkekartongen.

Hør våre kommentatorer på podkast: