Det ville vært uansvarlig og egoistisk hvis Norge ikke skulle bidra til militært å bekjempe tidenes verste terrororganisasjon.

Publisert: Oppdatert:
Du leser nå en lederartikkel. Den uttrykker Adresseavisens mening.
Blodig krig: Borgerkrigen i Syria krever nye ofre hver dag. Denne kvinnen ble skadet under et luftangrep mot Aleppo i forrige uke. Foto: ABDALRHMAN ISMAIL, Reuters

Regjeringen har besluttet å bidra med 60 soldater som skal trene og være rådgivere for lokale syriske motstandsgrupper som kjemper mot Den islamske staten (IS). Utvidelsen av Norges militære bidrag i Midtøsten har støtte fra Arbeiderpartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti. Senterpartiet og SV er imot. Fra før driver 120 norske militære trening og opplæring av irakiske styrker som kjemper mot IS.

Det er lett å forstå skepsisen mot militær involvering i andre land. Erfaringene fra Afghanistan og Libya skremmer. Samtidig var det slik i de landene som det er nå i Syria og Irak, at det ikke blir bedre ved å bare se på elendigheten som utspiller seg. FN har oppfordret medlemslandene om å stoppe den blodige fremferden hos terrororganisasjonen IS og «utrydde deres fristeder i Irak og Syria.» Norge har derfor ikke rett til å holde seg for nesen, se en annen vei og kreve at andre skal ordne opp. Også vi må bidra til at IS kan bli militært bekjempet.

Lederen i Stortingets utenriks- og forsvarskomité, Anniken Huitfeldt (Ap), har helt rett i at det internasjonale samfunn altfor lenge har ignorert IS. SV mener Norges innsats i Syria bør konsentreres om politisk og humanitær innsats. Det høres vakkert ut, men er både urealistisk og egoistisk. Norge bidrar allerede med betydelig sivil innsats, og IS lar seg ikke bekjempe med gode ønsker og hjelpepakker. FNs sikkerhetsråd har slått fast at IS er en «global og ekstraordinær trussel mot den internasjonale fred og sikkerhet». Selv om mange land i Midtøsten fortoner seg som håpløse hengemyrer av ufred, krig og splittelse, er det likevel slik at ikke alle konflikter kan løses med dialog og fredelige midler.

Ja, det vil være en utfordring å avgjøre hvilken motstandsgruppe Norge skal hjelpe. Det er et problem fordi det ikke er lett å se hvem som er «minst slem» i den uforsonlige borgerkrigen, men også for å hindre at våpnene senere blir snudd. Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide (H) holder døren åpen for at regjeringens beslutning vil kunne øke trusselen mot Norge. Det er umulig å vite hvordan dette vil slå ut, men det kan uansett ikke være slik at trussel om terror kan hindre oss fra å bekjempe terror. Den som deltar i krig, pådrar seg også et ansvar for å bygge den vanskelige freden når våpnene har stilnet.

Det er flere utfordringer ved å bidra militært i krigen i Syria, men det hadde vært enda verre av Norge å ikke foreta seg noe.