Ken Loachs beske, bittersøte drama om en arbeidsledig snekker i Newcastle fikk Gullpalmen. Et brukbart, men diskutabelt valg av en jury som bør få kritikk.
Det var mange overraskende vinnere George Millers(regissør av «Mad Max»-filmene) jury hadde plukket i 69.utgave av filmfestivalen i Cannes. For andre gang i historien gikk den gjeveste prisen til Ken Loach, for «I, Daniel Blake». Briten som fyller 80 i juni har laget en av sine sinteste filmer, men også med humor og varme, om en arbeidsledig snekker i utmattende kamp med britenes svar på Nav. Loach fikk også Gullpalmen for 10 år siden, for «The Wind That Shakes The Barley».
- Det er rart å få prisen. Vi husker de som inspirerte oss. De som leter etter mat i det femte rikeste landet i verden. Verden er på et farlig punkt nå. Nyliberalismen gjør at millioner av mennesker sliter. Jeg håper vi kan holde liv i tradisjonen med film om og for folket.Vi må gi håp. En annen verden er mulig og nødvendig, sa Loach da han takket for prisen.
Å prise en 80-åring som har fått Gullpalmen før, riktig nok for en av hans bedre filmer på en stund, er et litt rart valg på en festival hvor filmen nesten alle har snakket om og priset var laget av en av de yngste filmskaperne i konkurransen, dessuten en kvinne. Alt lørdag begynte imidlertid ryktene å gå om at jurypresident George Miller var blant dem på festivalen som ikke likte og lo til Maren Ades «Toni Erdmann». Ades film er uansett det største gjennombruddet på årets festival.
Grand Prix, eller andreplassen gikk til kanadiske Xavier Dolan. 27-åringen er en av de mest begavede filmskaperne under 30 i verden. Sammenlignet med hans forrige prisvinner i Cannes, «Mommy» fra 2014, ble jeg med mange i Cannes litt skuffet av hans «It's Only The End Of The World», om en ung forfatter som etter 12 års fravær drar hjem til familien for å fortelle at han skal dø. Filmen er dyktig regissert filmet teater, men ikke i klasse med Dolans beste.
Regiprisen ble delt mellom rumenske Cristian Mungio for «Graduation» og franske Olivier Assayas for «Personal Shopper». Den rumenske filmen om en lege som prøver å benytte seg av bekjentskaper for å sikre datteren godt nok eksamenresultat, var en favorittene til Gullpalmen og nok en prisverdig rumensk film, fra en bølge med kvalitetsfilm som ikke synes å ha noen ende. Assayas film, med Kristen Stewart, samt Anders Danielsen Lie i en liten rolle, fikk blandet mottagelse. Den ble buet etter premieren, men fikk også overstømmende ros av enkelte anmeldere.
Manusprisen gikk til Asghar Farhadis «The Salesman». Iraneren som ble nominert til Oscar for «Nader og Simin - Et Brudd» fra 2011 og fikk pris i Cannes for sin forrige film, «Fortiden» i 2013. Jyryprisen gikk til Andrea Arnolds «American Honey». Den britiske regissøren så ikke veldig skuffet ut, selv om jeg og flere av kritikerne i Cannes hadde henne som kandidat til Gullpalen for hennes sanselige, styggvakre og musikalske skildring av en gruppe ungdommer på roadtrip langs grøftekantene av den amerianske drømmen.
Største overraskelse var prisen for beste kvinnelige hovedrolle til Jaclyn Jose. Hun hulket da hun fikk prisen. - Jeg vet ikke hva jeg skal si. Dette er så overraskende, sa hun. Hun gjør en god rolle i en av festivalens minst bemerkelsesverdige filmer, filipinske «Ma' Rosa» av Brillante Mendoza. Et familiedrama fra et røft strøk i Manila, om en familie som bruker kiosken som skalkeskjul for å selge dop. Beste mannlige skuespiller ble iranske Shahab Hosseini for hovedrollen i «The Salesman» av Asghar Farhadi.
Debutprisen gikk til Houda Benyamina, for «Divines». Den kvinnelige franske debutantens film ble vist i sideprogrammet «Directors Fortnight». Et røft tenåringsdrama mellom dop, trafficking og religion i fransk forstad. I sideprpgrammet Un Certain Regard gikk hovedprisen til den eneste helnordiske filmen i Cannes i år, Juho Kisomanens debutfilm «The Happiest Day In The Life Of Olli Mäki». Et drama om en lettvektsbokser i 1962 mellom kamp om vm-tittel og kjærlighet. Den internasjonale filmkritikerprisen i hovedkonkurransen gikk til Maren Ades «Toni Erdmann», og sørget for at den største snakkisen og festivalens desidert morsomste film også fikk pris.
Men det spørs om det noen gang har vært en Cannes-festival hvor så mange gode filmer ikke fikk pris. Foruten vinnerne nevnt over, vil filmer som Cristi Puius «Sieranevada», Park Chan-wooks «The Handmaiden», Jim Jarmuschs «Paterson» og Jeff Nichols «Loving», Nicolas Winding Refns «The Neon Demon» og Kleber Mendonca Filhos «Aquarius» prege filmdiskusjoner det neste året. Og 2016 vil bli husket som året da juryen i Cannes klarte å forbigå Maren Ade.