Universitetsledelsen bør først som sist erkjenne at Trondheims attraktivitet ligger i byen som møter vannet, ikke byens utkant som møter Sluppenkrysset.

- Studentene ønsker at universitetet og byen skal smelte sammen – og helst yre av liv både sent og tidlig. Dette var et klart ønske fra studentenes «fremtidsverksted» (Se Adresseavisen 7. mai).

NTNU synes imidlertid ikke å være opptatt av å integrere universitetet i byen, men mer og noe ensidig fokusert på utvidelsesmulighetene sør for Gløshaugen (Lerkendal og Tempe).

Hvorfor ikke kaste blikket mot Midtbyen, hvor HIST allerede var godt etablert på Kalvskinnet før fusjonen med NTNU?

Eller mot sjøfronten – Fjordbyen Trondheim – med store tilgjengelige arealressurser mellom Ila og Ladehammeren?

Sintef SeaLab ligger allerede på Brattøra og NTNUs hovedarkiv på Nyhavna. BI har for lengst etablert seg på Brattøra og vil etter hvert flytte inn i et nytt bygg med gode studentfasiliteter.

LERS OGSÅ KOMMENTAREN (PLUSS): Trøndelag utryddes

Krefter utenfor NTNU ser gjerne at universitetet trekkes mot sentrum for å tilføre byen liv, men også for å tilføre universitetet kraft og dynamikk.

Signalet fra NTNU er at Dragvoll skal legges ned for å konsentrere NTNU og ikke utvide nedslagsfeltet med spennende universitetsenklaver i sentrum. Utfordringen som gjenstår vil da være å få campus og by til å gli mer over i hverandre.

Universitetets ledelse synes opptatt av å samle NTNU rundt Gløshaugen og sørover – ut av byen – mens rapportene som ligger til grunn understreker at det skal være samfunnsøkonomisk lønnsomt.

Er det virkelig samfunnsøkonomisk mer lønnsomt å sementere en enda sterkere universitetsenklave utenfor sentrum, enn å bidra til å skape liv og arbeidsplasser i Midtbyen og havneområdet?

Den åpne debatten om å forsterke universitetets utviklingsretning har foreløpig vært ganske fraværende. Imens arbeider NTNU ufortrødent videre med sine planer.

LES OGSÅ KRONIKKEN: Vi må gjenoppdage kvartalsbebyggelsen

Alle gode krefter ønsker mer liv og røre på campus. Det er i og for seg prisverdig og med de beste intensjoner når rektor Gunnar Bovim ønsker å etablere studenthybler i høyblokkene på Gløshaugen.

Men vil det medføre en mer byintegrert campus? Vil det ikke bare manifestere Gløshaugen som en isolert campus?

Jeg har et klart inntrykk av at byens administrative ledelse ønsker en byintegrert campus-utvikling. Jeg registrerer også en gryende bevisstgjøring blant byens politikere som heller ønsker å se fremover mot sentrum enn bakover mot Lerkendal og Tempe.

NTNU har ambisjon om å tiltrekke seg fremragende studenter og akademisk arbeidskraft fra hele verden.

Universitetsledelsen bør først som sist – i liket med BI – erkjenne at Trondheims attraktivitet og tiltrekningskraft ligger i byen som møter vannet, ikke byens utkant som møter Sluppenkrysset.

Nå er tiden inne for å tenke kreativt! Med sin betydelige og sentrale rolle bør NTNU heller være en «motor» i en miljøvennlig byutvikling og demonstrere hva det innebærer.

Nærhet og samspill med byen, dens gründere og nyskapningsmiljøer vil styrke byen, det vil også styrke NTNU.

Med det «nye» NTNU er tiden inne for å tenke stort og profilere «Kunnskapsbyen Trondheim» og ikke bare «Teknologihovedstaden».

NTNU bør bevisst integreres i byens struktur og liv med studentboliger i sentrum, som i Cambridge og Oxford, Harvard og Yale. Eller for å sitere Mats Mathiesen i Digs:

«Hvis Trondheim skal være en skikkelig kunnskapsby, må kunnskapen være synlig i sentrum».

Det er i dag stor konkurranse mellom universiteter rundt om i verden. For å kunne tiltrekke seg de beste studenter, forskere og lærerkrefter må det kunne tilbys noe mer enn de beste undervisnings- og forskningstilbud.

Da er det også nødvendig å «selge» et attraktivt sted. Hvorfor studere i Trondheim – bare på grunn av universitetstilbudet?

Og hvor bør universitetet naturlig ekspandere og manifestere Trondheim som universitetsby, og som også vil ha stor betydning for byutviklingen?

LES OGSÅ KRONIKKEN: De viktigste grunnene til at det er umulig å utvikle en tett by

Det er med Domkirken i sentrum, som kan ses fra alle kanter, også Midtbyens og havneområdets kvaliteter, og ikke fra Lerkendal, Tempe eller Sluppenkrysset.

Middelalderbyen Trondheim er det historiske sentrum som gir byen særpreg.

Det er nå en unik mulighet for å styrke og revitalisere det historiske sentrum og Fjordbyen, enten for rene campusaktiviteter i samarbeid med forsknings-clustere i næringslivet, men også studentboliger.

Vi har illustrert én mulighet i fremtidsplanen for Nyhavna med ny Olavshall tilknyttet NTNUs Campus for Kunst, Arkitektur og Musikk (KAM).

Store deler av de attraktive sjøområdene kan med enkle grep omformes til del av den pulserende universitetsbyen, som en naturlig utvidelse av Midtbyen.

LES OGSÅ KRONIKKEN (PLUSS): Hitler planla firefelts motorvei mellom Tyskland og Trondheim

Trondheim Havn har også nylig klart gitt uttrykk for at havneselskapet ønsker å være en offensiv tilrettelegger for byomforming av arealer som havna eier.

Hva venter vi på?

Følg Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter.

Hør våre kommentatorer på podkast:

Ole Wiig er daglig leder og faglig leder, arkitektfirmaet Narud-Stokke-Wiig (NSW). Foto: unknown