Utfordringene er mange, protestene også, når regjeringen for første gang på 20 år åpner helt nye olje- og gassfelt.

Drill: - Oljealderen er for alvor kommet til Finnmark, sa olje- og energiminister Tord Lien (Frp) da han i forrige uke kunngjorde konsesjonstildelingene i Barentshavet. Statoils anlegg på Melkøya i Hammerfest i bakgrunnen. Foto: Jan-Morten Bjørnbakk, NTB scanpix

Barentshavet kan forlenge den norsk oljealderen med svært mange tiår. Samtidig står det høyt på den politiske dagsorden å bli mindre oljeavhengig både nasjonalt og internasjonalt. Både selskapene som har meldt seg på, og staten tar en høy risiko. Oljeprisen er for tiden lav, utbyggingskostnadene vil bli formidable og en ulykke kan bli en katastrofe for folk og miljø. Barentshavet er i særklasse krevende både for mennesker og infrastruktur. Det er svært lange avstander og tøffe værforhold.

Det vil ta minst ti år før en mulig utvinning av olje og gass kan starte. Dermed kan økt oljeproduksjon komme på kollisjonskurs med klimamålene, som med styrke skal fases inn når Barentshavet kan begynne å produsere. Men norsk oljeproduksjon går ned. Derfor er det ikke gitt at de nye blokkene i nord vil representere et brudd med Paris-avtalen og de norske klimamålene. Selv om flere oljeselskaper har trukket seg nå i sluttspurten, blir Barentshavet ansett som meget interessant og spennende i oljebransjen. Forventningene er skyhøye. Grundige undersøkelser over en årrekke har avdekket muligheter for å hente opp eventyrlige mengder av olje og gass.

Med åpning av nye blokker i Barentshavet, der bare to felt er i produksjon nå, åpnes en ny æra i norsk oljepolitikk og sikkerhetspolitikk. Noen blokker er så strategisk plassert så nær den tidligere Gråsonen og helt inn mot grensen til Russland, at de bør drøftes i full åpenhet i Stortinget. Oljen kan, som fisken, gi gode relasjoner naboland imellom. Det russiske oljeselskapet Lukoil har en eierandel i en blokk der Det norske oljeselskap er operatør. Dette kan være første gang et russisk selskap blir involvert i norsk oljeaktivitet.

Iskanten skaper mest strid her hjemme. Regjeringens støttepartier i sentrum mener de nordligste blokkene krysser miljøgrensen for polarisen. Den har regjeringen forsøkt å flytte nordover, og Stortinget har ikke gjort stort mer enn å sende saken tilbake til regjeringen. Og der er den åpenbart blitt lagt på is. Boring i Barentshavet åpner for varig vern av havene utenfor Lofoten og Senja, som bør vernes på grunn av fisk, turisme, natur og miljøsikkerhet som følge av nærheten til land.

23. konsesjonsrunde er for mange en provokasjon, for oljeselskapene en antatt bonanza og for regjering og storting både en mulighet og en risiko.