Mange lærere raser mot at avgangselever i grunnskolen fikk en VG-anmeldelse av en Ibsen-forestilling i eksamensoppgave. Er det for drøyt å belemre 15-16-åringer med Henrik Ibsen i avisartikkel uten Zlatan og Taylor Swift?

Tirsdagens eksamensoppgaver i norsk hovedmål for 10. trinn i grunnskolen har skapt leserstorm, eller mer presist: lærerstorm, i sosiale og andre medier siste døgn. «Lærerne fortviler over årets norskeksamen: Provoserte og sinte på elevenes vegne», skrev Aftenposten og Adresseavisen, med utgangspunkt i et rasende innlegg på facebooksiden «Status Lærer».

«Hvem er disse grønnkledde trollene som sitter og lager faenskapen som kun har til hensikt å frata vår hardt arbeidende og flotte ungdom motet?», spør norsklærer Lisbeth Gundersen på Tangenåsen ungdomsskole på Nesodden. Hun dro i gang stormen, som har fått Utdanningsdirektoratet til å si at de vil ta hensyn til det, hvis oppgavene viser seg å ha vært for krevende.

Les også kommentaren «Død over Duun!»

Hva er det så norske tiendeklassinger har fått å bryne seg på, som ifølge diskusjoner på kommentarfelt og i tråder på sosiale medier sammenlignes med «grusom trakassering», til harmdirrende spørsmål som «Er de ute etter å knuse dem?» . Norsklærer Gundersen på Nesodden sier til Aftenposten at elevene har fått: «en umulig tekst midt i trynet som de ikke forstår noe av», og langer ut mot det hun kaller: «en umulig tekst skrevet av en intellektuell».

Den umulige, intellektuelle teksten er verken Henriks Ibsens tyngre drama, som «Brand» eller teoritung Ibsen-analyse fra Morgenbladet eller et litterært tidsskrift for spesielt interesserte. Teksten som har skapt påfallende mye aggresjon, også blant lærere, er en teateranmeldelse i en publikasjon som sjelden kritiseres for å by på tungt intellektuelt stoff, nemlig VG. Avisen som i sin tid hadde en reklame hvor forfatteren Jon Michelet sa: «Ingen artikkel i VG er lengre enn at bikkja mi kan lese den! ».

Hunden til Michelet ville nok fått problemer med eksamensteksten. På 405 ord på ca. en tredjedels side, anmeldes teaterforestillingen «En folkefiende» av Henrik Ibsen på Den Nationale Scene i Bergen i fjor. Borghild Maalands anmeldelse er kortere enn teateranmeldelser flest, og sannsynligvis lettere å forstå, selv om det kanskje sier mer om teateranmeldelser enn tiendeklassinger i 2016.

Teksten «Den engasjerte folkefienden» har noen ord - ikke veldig mange - som refererer til handling i stykket som kan være vanskelig å forstå for unge mennesker i dag. Særlig hvis man verken er særlig stø i Ibsen, teater eller teateranmeldelse som sjanger. Elevene hadde fått et forberedelseshefte dagen før eksamen. Der var noen av Ibsens skuespill koblet til fenomen som Pondus, Taylor Swift og Zlatan, for å anspore dagens ungdom til Ibsens fortsatte relevans.

Tittelen på eksamensoppgaven er «Arven etter Ibsen – å sette problemer under debatt». Obligatorisk del tok utgangspunkt i teateranmeldelsen i VG. Først skulle elevene vurdere om terningkastet virket rimelig ut fra omtalen. Deretter skulle de skrive en tekst til en medelev og forklare hvorfor teateranmeldelsen kan være vanskelig å forstå. Så kunne de velge fritt blant fire såkalte B-oppgaver, fra dataspill og kjønn via unges frafall i videregående opplæring til Ibsens aktualitet i dag.

Det kan hende at A-oppgaven hadde passet bedre i videregående skole enn som 10.-klasseeksamen, men mye av kritikken mot oppgaven og årets eksamen henger seg opp i andre ting enn det som faktisk var oppgaven. Flere bruker den nynorske utgaven av teksten som argument mot nynorsk i skolen, andre argumenterer mot den praktiske nytten av diktanalyse i skolen. Mange mener teksten i VG er vanskelig eller dårlig, uten å nevne at oppgaven innbyr til å diskutere for eksempel det.

Noen av lærerne som har begynt å lese eksamensbesvarelser, antyder det kan virke som om elevene har taklet oppgavene bedre enn lærerne. Det er fint lærere er engasjert på vegne av elevene sine. Det er bra Utdanningsdirektoratet tar hensyn om det viser seg at oppgavene var for krevende. Men er det en skandale at avgangselever utfordres til å tenke selv og ikke får akkurat det de har øvd på? Neppe.

Er det elitistisk eller på viddene å be elever vurdere argumentasjon mot konklusjon, samt forklare hvorfor en tekst kan være vanskelig å forstå? Tekstanalyse blir ikke mindre relevant om du ikke liker teksten. Først etter sensur får vi se om elevene bekrefter mange læreres opprørte varsko. Som får det til å virke som om det er vanskelig nok å gi Ibsen til ungdommen, om de ikke skal komme trekkende med VG også.

Les også kommentaren «Skjønner du hva jeg mener?»

Vanskelig anmeldelse: Faksimile av VGs anmeldelse av Ibsens «En folkefiende», som til mange læreres fortvilelse ble servert deres elever til eksamen i norsk denne uka.
Ibsensk: Taylor Swift ble brukt som eksempel i 10.klassenes forberedelseshefte om Ibsen til eksamen, men var helt fraværende i den obligatoriske oppgaven. Foto: LUCAS JACKSON, Reuters