Er atombomber eller klimakrise den største trusselen mot menneskeheten? Det spørsmålet ønsker vi ikke å få svar på.
Som den første sittende USA-president, skal Barack Obama fredag besøke Hiroshima. Den japanske byen vil for alltid være risset inn i verdenshistorien som åsted for verdens første atomangrep. 6. august 1945 ble Hiroshima bombet fra et amerikansk fly. Tre dager senere ble Nagasaki utsatt for det samme ufattelige ragnaroket av varme, sprengkraft og radioaktivitet.
LES OGSÅ: Obamas historiske besøk
Den dag i dag er det uklart hvor mange som døde umiddelbart og senere som følge av de to kjernefysiske eksplosjonene. Det er blitt antydet at tallet kan ligge et sted rundt 250000 mennesker. Mange flere ble skadet. Japan kapitulerte seks dager etter den siste bomben. Uten de to atombombene kunne hundretusenvis av andre mennesker ha blitt drept. Hvis andre verdenskrig hadde fortsatt, med en amerikansk landgang på det japanske fastland, ville det krevd mange, mange liv.
Det moralske dilemmaet rundt de to atombombene svever fortsatt rundt det faktum at mennesker i Hiroshima og Nagasaki måtte betale den aller høyeste prisen for at andres liv skulle bli spart. Det er også derfor Barack Obama i dag ikke vil be om unnskyldning. De to bombene, som fikk de prosaiske navnene Little Boy (Hiroshima) og Fat Man (Nagasaki), har definert etterkrigshistoriens kalde krig og frykten for et atomragnarok, der menneskeheten utsletter seg selv.
LES OGSÅ: Wikipedia om Little Boy
Da grepet fra den kalde krigen løsnet med Sovjetunionens oppløsning ved slutten av 1991, forsvant også frykten for atomkrig. Det vil si, den forsvant ikke, men ble sterkt redusert. De siste årene er Hiroshima og Nagasaki igjen blitt en veldig ubehagelig påminnelse om at verden er full av atomvåpen. Flere enn noen gang. I den grad vi kan snakke om en arv etter to så fryktelige hendelser, er det at de snart 71 år gamle bombeeksplosjonene er uhyggelige påminnelser om at risikoen for en atomkatastrofe fortsatt er til stede.
4. april 2009 var verden fortsatt preget av gleden og tryggheten ved at den kalde krigen er over. I Praha på denne datoen, ved 60-årsmarkeringen av etableringen av NATO, holdt Barack Obama en av sine viktigste taler. Han tok til orde for å avskaffe atomvåpen. Intet mindre. Noen møter, konferanser og år senere har ingenting skjedd. Obama hadde et fantastisk oppspill om det som ville blitt en tryggere og bedre verden. Men det ble med oppspillet. I dag er avskaffelse av atomvåpen ikke lenger et tema. Tvert imot, øker verdens beholdning av atomvåpen. Det som er minst like skremmende, er at også spenningen øker. Kombinasjonen atomvåpen og spenninger mellom atommakter er en uhyggelig blanding.
LES OGSÅ: Her er Obamas tale i Praha 4. april 2009
Etter at Russland i 2014 annekterte den ukrainske Krim-halvøya, har forholdet mellom USA og Europa på den ene side, og Russland på den andre, endret seg dramatisk. Det er ikke en ny kald krig, men det er heller ikke en tillitsfull fred. Også på den andre siden av kloden har spenningen økt. Kina har denne uken varslet at landet vil patruljere Stillehavet med ubåter utrustet med atomraketter.
Slik det var for 30, 40, 50 og 60 år siden, er det også i dag flere mulige årsaker til atomragnarok: Krig, uhell, vurderingssvikt, røverstater eller terrorisme kan slippe løs krefter vi ikke kan forestille oss. Krig: Atombomber er laget med tanke på krigføring. Heldigvis har ikke de siste årenes spenningsøkning gjort risikoen for en global atomkrig påtrengende stor. Så lenge våpnene finnes, er faren likevel til stede. Frykten for atomkrig har også et regionalt aspekt. Grunnen til at Pakistan og India begge er atommakter, er at de er hverandres erkefiender. Uhell: Det har vært flere ulykker med atomvåpen, men som vi kjenner til, har heldigvis ingen av dem ført til eksplosjoner. Vurderingssvikt: All den stund mennesker bestemmer, kan atomkrig bli startet fordi noen gjør en fatal feilvurdering. Røverstat: Hvis en røverstat og atommakt som Nord-Korea føler seg hardt nok presset, kan bomben bli brukt. Terrorisme: Atombomben vil være det ultimate våpen i hendene på terrorister.
LES OGSÅ: Ni land har atomvåpen
Flere generasjoner har vokst opp med kunnskap om Hiroshima og Nagasaki og frykten for atomkrig. Frykten kan de godt få slippe de som er født de siste 20 årene, men er det egentlig bra at minnet om verdens to eneste atombomber brukt mot mennesker blir stadig fjernere? Kunnskap er i seg selv et mektig middel for å sikre at det aldri skal skje igjen.
Hiroshima bør være en livsviktig påminnelse lenge etter at Obama har lagt ned sin krans og alvorstynget sett inn i kameraene.