Denne uka samles eksperter fra nær 100 nasjoner i Trondheim for å diskutere hvordan disse utfordringene kan løses.

Verden trenger stadig mer mat. For at denne skal produseres, må vern og bruk av naturen bli to sider av samme sak.

Matproduksjonen i verden skal økes med 70 prosent innen 2050. Dette er målet til FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO). For å produsere all denne maten, er landbruket avhengig av naturens biologiske mangfold med alle dens insekter, mikroorganismer og økosystemer.

Paradokset er at landbruket er en sektor som i stor grad bidrar til at arter forsvinner og mangfoldet reduseres på land og i vann. Dette igjen slår tilbake på landbrukets evne til å produsere mat.

Landbrukssektoren har betydelige utfordringer i å møte kravene om økt kvantitet og kvalitet i matproduksjonen til en hurtigvoksende global befolkning, samtidig som den skal redusere negativ påvirkning på miljøet.

Denne uka samler vi eksperter fra nær 100 nasjoner i Trondheim for å diskutere hvordan disse utfordringene kan løses: Hvordan skal vi produsere mat på en bærekraftig måte – nå og i framtida?

Vi er stolte av å arrangere Trondheimskonferansen for åttende gang, med FAO som en av hovedpartnerne.

Industrielt landbruk vil alltid presse økosystemene hardere enn naturen selv ville gjort. Et intensivt landbruk innebærer en serie endringer i naturlige forhold, som ofte rammer det biologiske mangfoldet. Økosystemene og de tjenestene disse utfører, som er et fundament for matproduksjon, forstyrres eller ødelegges.

Antall plantearter reduseres gjennom oppdyrking og drenering. Bruk av kunstgjødsel og ulike sprøytemidler bidrar til ensidig dyrking.

LES OGSÅ KRONIKKEN: ADHD-diskusjonen handler om annet enn skyld

Ødeleggelse av kratt, hekker, slåtteenger, bekker, naturbeiter, dammer og viltvoksende åkerkanter, har dramatisk negative konsekvenser for både planter, fugleliv, pattedyr, reptiler og insekter. Skogbruk og hogst av regnskog gir store endringer i jordøkologien. Ved endret arealbruk er det dokumentert en klar nedgang i jordkvalitet. I mange områder fjernes mer landbruksjord gjennom erosjon, enn det som dannes gjennom økologiske prosesser i jord.

Mer enn en tredjedel av all matvareproduksjon i verden er avhengig av økosystemtjenesten bestøvning fra insekter; pollinering. Verdien av bier, humler og andre insekters innsats for pollinering av verdens matvekster er anslått til å være på nivå med Norges bruttonasjonalprodukt. Men nå er de flere steder under stort press på grunn av endret arealbruk, intensivering i landbruket, forurensning og klimaendringer. Bestøvningen av planter til menneskeføde og dyrefor er i ferd med å svikte.

LES OGSÅ (PLUSS): Skåltalene, festtalene, de pompøse ordene, det mangler verken på biff eller dyr champagne i miljøsaken

Dette viser en rapport fra FNs Naturpanel som presenteres på Trondheimkonferansen i dag av en av hovedforfatterne, Dr. Joseph Martins Visitacao fra Nature Kenya.

FNs Naturpanel (IPBES) sier i sin rapport at pollinering utført av ulike dyrearter er av svært stor betydning for 90 prosent av alle plantearter.

Over tre fjerdedeler av verdens ledende jordbruksvekster avhenger av pollinering for avling og kvalitet. Blant disser er nøtter, grønnsaker, frø, frukt, bær og oljevekster, primære kilder til viktige næringsstoffer. Pollinering er mest effektiv og stabil når det finnes et mangfold av pollinatorer, selv der hvor domestiserte arter, for eksempel honningbier, er til stede i stort antall.

Utarmingen av mangfoldet av villbier og humler skyldes i første rekke endringene i det moderne, industrielle landbruket. Den langsiktige løsningen ligger i å opprettholde økosystemer med et naturlig høyt mangfold av planter og insekter. Uten nye løsninger på bestøvningen av planter i landbruket, kan verden stå foran et sammenbrudd i produksjonen av en rekke helt sentrale matvarer.

LES OGSÅ DEBATTINNLEGGET: «Det mest ettertraktede området i vårt nærområde står i fare for å bli avstengt for allmennheten»

Tidligere var det naturvernere og eksperter innen biologifagene som sto fremst og advarte mot denne utviklingen. Slik er det ikke lenger. Nå er det FN og nasjonale myndigheter som leder arbeidet med å redde det biologiske mangfoldet. Det faktum at FNs organisasjon for ernæring og landbruk er en av hovedpartnerne på Trondheimskonferansen, viser at også landbrukssektoren har søkelyset på utfordringene vi alle står overfor; hvordan produsere mer mat men uten å ødelegge naturgrunnlaget.

I 2010 vedtok verdenssamfunnet de 20 Aichi-målene for biologisk mangfold som en del av en ny strategisk plan for biologisk mangfold 2011–2020. Seks år etter vedtaket, ser verden behov for ytterligere tiltak for å nå målene og reversere effektene av tap av biologisk mangfold. Trondheimskonferansen er en del av dette.

En nøkkelfaktor i arbeidet med å stanse tapet av biologisk mangfold, er å forstå drivkreftene som er årsakene til tapene og hvordan disse kan reverseres. På konferansen i Trondheim denne uka samler vi eksperter og forskere innen landbruk og biomangfold fra hele verden for nettopp å dele kunnskap og erfaringer om utfordringer og felles problemstillinger og diskutere mulige løsninger på tvers av sektorer.

LES OGSÅ DEBATTINNLEGGET: En rullatordames søte hevn over sykkelbølle ved Lade kirke

Kunnskap og forslag til løsninger kan bidra til å oppfylle FNs bærekraftsmål, som ble vedtatt i fjor som en del av 2030-agendaen for en bærekraftig utvikling. Målene adresserer de komplekse utfordringene vi står overfor i en verden hvor alt henger sammen med alt og utgjør en global plan som vil komme til å forme politikk, programmer og finansiering de neste 15 år. Bærekraftsmålene er like relevant for alle land og på tvers av alle sektorer.

Landbruket er en svært viktig faktor for å oppnå mange av bærekraftsmålene. Det handler om å finne balansen og bedre samspillet mellom biologisk mangfold og landbruk. Bare slik kan vi finne løsninger for å takle utfordringene verden vil møte fram mot 2030.

Følg Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter.

Hør våre kommentatorer på podkast:

Ellen Hambro er direktør for Miljødirektoratet. Foto: Fotograf John Petter Reinertsen