Visjonen om hva Nyhavna skal bli mener vi alle noe om.

Om det skal bli et boligområde, ett trøndersk Tjuvholmen eller stedet for et helt nytt campus. En smeltedigel for kultur, gründervirksomhet og nye, kule næringer. Eller om man rett og slett ønsker at bydelen skal fortsette som i dag, en stadig mer isolert øy av industri, lager- og havnevirksomhet i en stadig mer urbanisert by. For få år siden var dette en debatt som industrien eide, nå har de fleste innsett at området vil bli sterkt forandret de neste årene. Men til hva?

Med sin sentrumsnære beliggenhet og sine solrike og sjønære tomter er Nyhavna enhver utbyggers drøm. Få områder er mer attraktive for utvikling enn havneområder. I Europa finnes det mange eksempler på at gamle havner har fått et helt nytt liv. Bare fantasien setter grenser for hva bydelen kan bli. Vel, med unntak av reguleringsplaner, industri, langsiktige leieavtaler, kulturminnevern og sikkert masse annet.

Om visjonene er mange, så er kjennskapen til Nyhavna desto mindre. De fleste av oss ser bare stålplater, containere, anleggstrafikk og industribygg. Også Dora da. Alle som tar turen til Nyhavna på lørdag vil få seg en overraskelse. Da vrenger Nyhavna innsiden ut. Da får vi komme inn og hva som foregår i byggene som til vanlig ser dystre og lukkede ut. Det skjer mer på Nyhavna i dag enn de fleste aner. Få vet at mer enn 40 kulturaktører har sitt virke her.

At de nå synliggjør kulturens plass på Nyhavna, er et ledd i byutviklingsdebatten. Mange kulturaktiviteter trenger romslige, men rimelige lokaler. Det er noe av dette aktørene frykter å miste dersom Nyhavna blir en ny bydel fylt med boliger, kontorer og kaffebarer. Alle vet at leiekostnadene i slike områder er astronomiske.

En by trenger også noen ustriglede og «shabby» bydeler. Det er ikke tilfeldig at noen av de mest interessante nye kafeene og butikkene popper opp i byens utkanter. Mindre attraktive forretningsområder som Innherredsveien, Møllenberg, Ila og Fjordgata har en husleie som man ikke må være H & M eller Narvesen for å betjene. Det er viktig for mangfold og kreativitet i en by. For mange har Nyhavna vært et slikt fristed. Trondheim Havn har gjort det bekvemt å være leietaker der.

Men noe må skje. Livet på Nyhavna kan ikke fortsette som i dag selv om ingen vil flytte fra den nest beste (og billigste) tomta i byen. Noen aktiviteter må vike skal vi skape noe nytt. Politikernes utfordring blir å tilrettelegge for en helt ny bydel uten at det gamle særpreget forsvinner. Er det mulig å forene populære boligområder og attraktive kontorbygg, og samtidig gi rom for kulturarbeidere og oppstartsbedrifter med mer kreativitet enn kapital?

Det høres ut som en umulig drøm. Men klarer vi å forene de ulike visjonene for hva Nyhavna skal være, kan vi skape noe helt unikt. Det bør alle gode krefter jobbe for.